Slutten på en dag da noen dør, er langt ifra alle dagers ende. I Alle dagers ende lar Jenny Erpenbeck sin navnløse hovedperson dø fem ganger: som spedbarn i Gallia i 1902, som forelsket tenåring i et krigsrammet Wien, som forrådt partifunksjonær i Moskva under stalinismen, som hyllet forfatter i Øst-Tyskland og som gammel dame på et aldershjem i Berlin etter murens fall. Erpenbeck viser hvordan samspillet mellom det politiske og det personlige, det uforklarlige og det tilfeldige skaper det vi kaller skjebne. Alle dagers ende er en rik beretning om livets skjørhet og muligheter, og samtidig en annerledes fortelling om Europas nyere historie, fra en av samtidens viktigste litterære stemmer.
Vi blir født og vi dør - men mye kan skje mellom liv og død. Hvilket liv ender vi opp med å leve? Dette er en beretning om det tjuende århundre gjennom de ulike mulige livsløpene til en ikke navngitt kvinne. Hun er et spedbarn som knapt overlever sitt første åndedrag, og kveles i vuggen. Eller kanskje ikke? Hun blir voksen og dør elsket. Eller dør forrådt. Eller kanskje ikke? Hennes minne blir hedret. Eller hun blir glemt av alle. Fortellingen begynner i Gallia ved forrige århundreskifte, fortsetter gjennom krigstidens Wien, Stalins Moskva og frem til dagens Berlin. Erpenbeck beskriver øyeblikkene som gjør at livet følger en bestemt retning og skjebnen som oppstår i samspillet mellom historie, person og ren tilfeldighet. Omtalen er utarbeidet av BS.
