Barnehageloven, rammeplanen og årsplanen

«Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som planlegges og vurderes.» Rammeplan  s.37
Rammeplan for barnehagen er knyttet til barnehageloven §2- Barnehagens innhold. Den gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Alt arbeid i våre barnehager bygger på barnehageloven og rammeplanen, og  danner grunnlaget  for vårt arbeid. Det konkretiseres og nedfelles i årsplanen.

   
Årsplan skal:

  • Være et arbeidsredskap for barnehagepersonalet 
  • Vise hvordan vi arbeider for å omsette Rammeplanenes formål og innhold.
  • Dokumentere  våre valg og begrunnelser av det pedagogiske arbeidet
  • Gi  informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte.
  • Vise hvordan barnehagen arbeider  med omsorg, lek, danning og læring.
  • Vise hvordan barnehagen jobber med tilvenning og samarbeid med skolen.
Årsplanen fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg.
Samarbeidsutvalget består av :
Representanter fra de ansatte, foreldrerepresentanter  fra Brøttum, Lismarka og Åsen barnehage og representant for eier. Barnehageleder er sekretær.

Personalet 2019-2020

Snørvillen - småbarnsavdelingen

Rebecca Hoftseth,  pedagogisk leder
Ingrid Solemsjø, pedagogiskleder 
Grethe Arntzen, barneveileder 
Torun Bjørnsrud, barneveileder
Trude Hals, barneveileder 
Lisbeth Elverhøi


Lykjebo - storbarnsavdeling

Karina Dahlhaug, pedagogisk leder
Torbjørn Gording Backsæther, pedagogiskleder 
Wenche Markrud, barne – og ungdomsarbeider
Sissel Oline H. Olsen, fagarbeider
Linda B. Sunde, barneveileder
Trude Hals, barneveileder

Verdier og visjoner

”Jeg har verdi og er viktig for mine omgivelser”
”Jeg er en person de andre bryr seg om og er glad i”

Verdiformidlingen til barna skjer gjennom oss voksne som forbilder for handlinger og holdninger. Vi vil sette ord på og ha fokus på det gode som skjer, løfte det gode fram. På denne måten skapes positive forventninger fra de voksne. Vi vil fokusere på de mellom –menneskelige forhold i barnehagen. Å skape gode relasjoner er viktig for oss.
Vi vil legge vekt på samvær med det enkelte barn og ønsker å skape gode relasjoner gjennom de forskjellige aktivitetene i hverdagen vår. Det skal være plass til omsorg, glede og humor. Gjennom dette skapes et godt grunnlag for et trygt og godt miljø i barnehagen. Hovedmålet er å skape trygghet, tillit, lyst til deltagelse i de aktivitetene vi holder på med og framfor alt glede. Alle skal få utvikle seg i sitt eget tempo og ut fra sine behov. Omsorg er en viktig brikke i dette. Omsorg foregår i alle situasjoner i barnehagen. Barna skal møtes på en anerkjennende måte og lære å vise omsorg for andre. 
 
Interessen fra de voksne skal stimulere barnet til å spørre mer og våge å utforske det ukjente.Trygghet skaper tillit og er en forutsetning for lek og læring.For at barna skal kunne oppleve trygghet i barnehagen, er det viktig med tydelige voksne som gir barna forutsigbare grenser og som tar barna på alvor. Hvordan grenser settes blir viktig, og at vi hjelper barna til å forstå dem. Vi skal veilede barna. Blant annet skal vi hjelpe dem til å løse konflikter på en god måte slik at begge parter blir sett og hørt. Vi vil sette fokus på hva som  er moro å gjøre, hvordan kan vi glede andre, være gode mot hverandre osv.
Hvordan de voksne møter og er sammen med barna,
hvordan barna blir sett og bekreftet, er avgjørende for deres utvikling.
Det blir viktig å ikke være autoritær, overtale, true eller manipulere,
men møte barna med anerkjennelse (Bae, 2004).

Trivsel og glede - lek og læring

Vi voksne i barnehagen skal forplikte oss til å ha et stort fokus på barnas lekemuligheter og på hvordan vi best mulig kan stimulere barnas lek og leke-evne.
 
I barnehagen har vi stort fokus på lek og mener vår viktigste oppgave er å legge til rette for og utvikle barnas lek. Leken er barnas dominerende virksomhet, og den er barnas viktigste læringsarena. I leken lærer barna å samarbeide, ta hensyn til hverandre, se andres perspektiv og forholde seg til hverandre og hvilke regler som gjelder i et sosialt fellesskap. Leken er kreativ og fantasifull og har mange uttrykksformer. Leken utfordrer og styrker barnas fysiske  ferdigheter og den utvikler barnas språk og kommunikasjonsevne.
 
I leken opplever barna stor grad av mestringsglede. Leken gir barna ferdigheter knyttet til sosial samhandling med andre mennesker. Rammeplanen  sier mye om barnehagens rolle i forhold til barns lek. Den sier bla:
«Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling» (Rammeplan 2017, s. 20.)
 
Dette forplikter oss voksne i barnehagen til å ha et stort fokus på barnas lekemuligheter og på hvordan vi best mulig kan stimulere barnas lek og leke-evne. For at vi voksne skal kunne bistå barna i leken, må vi være tilstede der barna leker.  Leken er barnas arena, og det er barna som skal bestemme utviklings-forløpet i leken. Vi voksne kan påvirke leken i positiv retning, gi muligheter til utfoldelse og legge forholdene til rette for gode lekemuligheter. Vi kan, i de tilfeller hvor det trengs, hjelpe barna med å videreutvikle leken ved å gi dem nye impulser og ideer.
 
Aller viktigst er det at leken ikke utelukkende blir et virkemiddel i barnas utvikling, men et mål i seg selv!
Barn leker fordi det er morsomt å leke!
 
Nyere forskning framhever samspillets betydning for barns utvikling og læring. Samspillet mellom barn - voksen og barn - barn. I sosial lek må barna mestre å innordne seg andre. Barnet trenger det sosiale samspillet for å komme inn i leken, leke og uttrykke seg. Gjensidig sosial lek viser seg allerede i ettårs alderen og liksom-lek allerede når barnet er to år. Turtaking og bytte av roller står sentralt i leken til de minste barna. Vennskap innebærer gode relasjoner. Eks: Barnet finner fram til et annet barn, de liker seg i hverandres selskap og har det morsomt sammen. Allerede i to års alder kan barn finne seg en god venn, en de lengter etter og hopper høyt av glede over å se igjen om morgenen. Hos tre-åringer kan kameratbåndene være veldig sterke. 

Barna skal kunne:

  • leve seg inn i andres situasjon, hjelpe hverandre, vente på tur, dele og føle glede ved å dele og samarbeide.
  • delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende.
  • vise at de bryr seg om hverandre og vise omsorg for hverandre.
  • medvirke til positive former for samhandling.
  • oppleve egenverd og mestring.
  • delta i lek med jevnaldrende og føle tilhørighet i et positivt felleskap. 
  • utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv.
  • forhandle, ta andres perspektiv og løse konflikter på en positiv måte.
Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve, glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek – alene og sammen med andre
(Rammeplanen, 2017. s.20)

 

 

Medvirkning, omsorg, lek, læring og danning

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (Barnehageloven, § 1 -Formål,  1. ledd ).
 
«Barnehagen skal fremme danning.
 Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap. Barnehagen skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes og følges opp. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet» (Rammeplanen 2017 s .21)
 
Slik vi forstår Rammeplanen erstatter ikke danningsbegrepet oppdragelse. Oppdragelse kan, slik vi forstår dette, sees som en  del av danningsbegrepet. Hvordan kommer anerkjennende kommunikasjon og medvirkning til utrykk i danningsprosessene i vår barnehagehverdag? Danning er en prosess  som blant annet skjer i møte mellom mennesker. Danning i barnehagen kan knyttes til medvirkning og sees på som gjensidige prosesser. Barnet sees som en selvstendig aktør, mens den voksne veileder og stimulerer barnet til å reflektere og tenke selv.
 
Mennesket formes eller dannes til et menneske gjennom kulturen det lever i. Dannelse innebærer en indre forming, oppdragelse av mennesket og utvikling av dets åndelige krefter. «Danning er det du sitter igjen med etter at du har glemt det du har lært» ( Ellen Kay ).

Gjennom møte med kulturen utvikles barnets  karakter og personlighet. Man legger vekt på å forstå mennesket ut fra hvilken sammenheng det står i kulturelt og samfunnsmessig. Barnet sees som et aktivt tenkende, villende, handlende og moralsk ansvarlig vesen med mange iboende muligheter. Barnet er imidlertid formbart og avhengig av påvirkning fra kulturen og samfunnet for å utvikle sine beste muligheter.

I barnehagen er forholdet barn – voksen et personlig og dialogisk forhold mellom to likeverdige parter. Det blir viktig at de voksne gjennom sin væremåte forsøker å veilede barna til hva som er viktig og verdifullt. Det blir viktig å ikke være autoritær, overtale, true eller manipulere, men møte barna med annerkjennelse. 

En anerkjennende væremåte innebærer blant annet et forsøk på å forstå hva den andre part opplever og er opptatt av. Vi gir den enkelte retten til å ”eie” sine egne erfaringer og opplevelser. En anerkjennende relasjon innebærer at den andre kan være seg selv uten å være redd for å miste tilknytning til for eksempel barnegruppa i barnehagen. Man føler det er lov å være ”seg selv” samtidig som man er en del av et fellesskap. 

En relasjon kan ikke bli anerkjennende hvis  den ene parten ser på seg selv som mindre eller mer verdt enn den andre. Dette betyr at barna har rett til å ha egne meninger og følelser på det vi bestemmer. De har rett til å bli lei seg, sinte og sure. Den voksnes innlevelse og hvordan vi setter grensene blir viktig. Vi må blant annet skille mellom opplevelse og handling. Eks: Kari er sinna og slår Per. Jeg aksepterer hennes følelser (sinne), men ikke handlingen (slag). Det blir viktig å hjelpe barna til å sette ord på ting og løse konflikter på en god måte. Slik vi ser det er det viktig å skape ett handlingsrom i barnehagen uten for mange regler på hva som er lov og ikke lov. Å gi barna handlingsrom er, slik vi ser det, å skape tillitt, lyst til deltagelse av de aktiviteter vi holder på med. Det må være en romslig atmosfære som føles trygg og god, hvor det er plass til mye glede og humor. Barna skal ikke legge bånd på seg og ikke tørre, men føle seg løsslupne, kunne slappe av og tørre å være seg selv uten å bli korrigert av voksne.

«Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. barnehageloven § 1 og § 3, Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1.» Rammeplan 2017, s.27
De voksne må være åpne for det uventede, utfordrende og uberegnelige. Det som blir viktig i planleggingen er at man velger et innhold til barna, som har kulturelle og verdimessige kvaliteter som barna vil kunne vokse på og ha glede av. 

Vi i barnehagen skal ha planer som gir rom for barnas spontanitet og kreativitet. Vi må tørre å gi slipp på "kontrollen" og ikke måtte vite hva som skal skje til enhver tid. Dette er viktig for oss i forhold til at barna skal kunne finne handlingsrom til å utvikle kompetanse til å medvirke i egen hverdag, slik at de kan utvikle seg og dannes til et helt menneske.  
«Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle  forutsetninger og behov. Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår» Rammeplan 2017, s.27.
 
Danning oppstår ved at fokus rettes på barnas egen meningsskaping. Danning er prosesser som har sitt utgangspunkt i dagliglivets praksis. Disse prosessene er personlige og foregår hele livet. Danning rommer alt og er noe mer enn omsorg, læring og oppdragelse. Man vil blant annet kunne få en ballast av ferdigheter, kunnskap, innsikt, selvstendighet, evne til etisk vurdering og handling, kritisk refleksjon og utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Det blir viktig at de voksne er utviklingsstøttene og evner å tolke og forstå hvert enkelt barn i dets tanker og følelser, og at barnet hjelpes til å sette ord på egne tanker og følelser. På den måten hjelpes barn til å reflektere over seg selv og finne sin identitet. 
 
Eks: Ola står på benken i garderoben og er i ferd med å ta ned sekken sin. Petter kommer krabbende mot ham, har øynene festet rett på Ola. Ola begynner umiddelbart å slå sekken sin i hodet på Petter. Petter er en gutt som gjerne vil leke med Ola, men han forstår ikke hvordan han skal ta kontakt, og det kan gå litt hardt for seg. Dette resulterer i at Ola blir utrygg. Han vil være i forkant og forsvarer seg og stopper Petter med å slå sekken foran seg. Misforstår den voksne dette, og tolker Ola og Petter sine hensikter feil, kan det  utløse negative følelsesmessige reaksjoner hos barna. Vi mener at hvordan konflikter håndteres er avgjørende for danningsprosessen til barna. Her hjalp den voksne barna til å sette ord på tankene deres, følelser, ønsker og behov.

God omsorg og trygg tilknytning fremmer danningsprosesser. Vi mennesker er prisgitt hvem vi møter på vår vei. De som har erfart trygg tilknytning i oppveksten har større sjanser for å utvikle gode danningsprosesser. Er du trygg tåler du av og til å være usikker, og du blir ikke redd for å vise din nysgjerrighet overfor andre. 
 
Når tryggheten åpner for undring og flere perspektiver, forstår man bedre og man blir på den måten enda tryggere. Trygghet danner grunnlaget for verdifulle egenskaper, og man må ha et godt forhold til seg selv for å få et godt forhold til andre mennesker. Det blir viktig at vi voksne anstrenger oss for å bygge opp hvert barns egenart. Alle barna må få mulighet til å bygge opp selvtillit gjennom å føle seg kompetente. Hverdagen i barnehagen skal være planlagt slik at det gir rom for barnas egne initiativ. Det enkelte barn må få gjøre ting for seg selv og på sin egen måte selv om det ikke alltid blir slik vi voksne har tenkt oss. Barna opplever  at de blir tatt på alvor og kan påvirke sine omgivelser på en positiv måte, noe som gir et godt selvbilde. 
 
”Jeg har verdi og er av betydning for mine omgivelser!” ( B. Bae, 2004 )
 
Slik vi ser det er det avgjørende at de voksne evner å være tilstede for barna og er i stand til å dele barnas opplevelse. Når barn og voksne undres, funderer og reflekterer sammen, skapes en trygghet for barna, og de kommer da tydelig fram med sine meninger og synspunkter. 
 

Denne måten å jobbe på krever at de voksne i barnehagen er bevisste på sin egen rolle. Vi må tørre å slippe litt tak i de detaljerte planene og rutinene og ta barna og deres interesser på alvor. Vi må lære oss å ta utgangspunkt i barnas ulike uttrykk og legge opp aktiviteter ut fra hva vi opplever at barna har glede av. Planene våre vil nå måtte bli mer åpne og generelle med plass til spontanitet og endringer.

 

 

Ny i barnehagen

Oppstart i barnehagen

Vi er opptatt av å gjøre oppstarten i barnehagen best mulig for barnet og dere foreldre. Vi vektlegger et nært samarbeid og en god dialog.
Det er mye nytt for et lite barn. Det skal bli kjent med både nye barn, voksne og et nytt sted. Barnet vil få en voksen den første tid som er nærmest barnet. Barn er forskjellige, og har ulike behov, i forhold til hvor mye de trenger «sin» voksen. Viktigheten av å sette av god tid i oppstarten har betydning for barnets start på barnehagelivet.  Vi inviterer til foreldremøte og besøksdag i juni. Her deler vi tanker med dere foreldrene om å begynne i barnehagen og vi utveksler  informasjon. For oss er dialog viktig. Vi ønsker en åpen dialog og der barnets beste er i fokus. 
 
«Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn." Rammeplanen 2017 s.33 

Overgang fra liten til stor avdeling 

Avdelingene samarbeider mye gjennom året ved å ha flere treffpunkter og felles tema. Personalet hjelper hverandre når det er møtetid, og er sammen i utetid og ved ferier. På våren har vi faste besøksdager til ny avdeling. På denne måten blir barna godt kjent med barn og voksne på begge avdelinger. I denne overgangen og i hverdagen vår generelt, jobber vi bevisst ut i fra trygghetssirkelen. 
 

Informasjon, dokumentasjon og vurdering

Informasjon og dokumentasjon

Vi dokumenterer hverdagen vår gjennom bruk av bilder og tekst. Det tas bilder av ulike aktiviteter, turer og  lek.  Bildene settes  inn i en digital fotoramme  som henger på veggen i barnas garderobe. Månedsplan  og informasjonsskriv sendes ut i begynnelsen av hver måned. Dagen i dag og div. informasjon skrives på tavle i gangen, og/eller sendes ut på mail. Vi har foreldremøter to ganger i året. På høsten har vi informasjon om barnehage hverdagen. På vårens møte har vi ulike temaer. Alle får tilbud om utviklings-samtale to ganger i året. Alle foresatte må komme til minst en samtale, den andre er frivillig. Vi snakker om hvordan barnet har det i barnehagen og barnets utvikling. Det er ulike arrangement for foreldre som høstsuppefest, påskefrokost og sommerfest. Informasjonshefte deles ut hvert år til nye barn. Årsplan sendes ut til alle foresatte på mail, og legges ut på barnehagens hjemmeside. 

Vurdering

Personalmøte:
Vi har personalmøte med personalet i hele enheten måntlig. Her vurderer og reflekterer vi over arbeidet vårt på ulike måter, blant annet ved praksisfortellinger og diskusjoner, faglig utvikling og kurs.

Avdelingsmøte:
Hver avdeling har avdelingsmøter gjevnlig. Her gjennomgås planer, tema og barnegruppen. Enkeltbarn blir løftet frem, og på den måten sikrer vi at alle barna blir fulgt opp.
Ped.leder møter:

Vi har møte med alle pedagogiske ledere i enheten vår annenhver uke. Her planlegger og vurderer vi innhold, tema, aktivitet, mål, m.m.

Foreldre:
Vi ønsker et tett samarbeid med dere foreldre, i bringe- og hente- situasjon, foreldremøter, utviklingssamtaler, samarbeidsmøter, SU, brukerundersøkelser med mer. Vi tar imot  vurdering og tilbakemelding, både ris og ros

Barna: 
De voksne er lydhøre ovenfor barnas ønsker og synspunkter. Gjennom å observere og snakke med barna, ser og hører vi hvordan de har det. Vi snakker med barna i uformelle og formelle situasjoner, i for eksempel hverdagsaktivitetene og samlingsstunden. Her får vi også inn barns medvirkning. 

Eier: 
Kvalitetssikrer virksomheten  vår.

Foreldresamarbeid

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. barnehageloven § 1.» Rammeplanen2017, s29
Vi i barnehagen legger stor vekt på at dere som foreldre skal ha en stor grad av medvirkning på barnas hverdag. Vi ønsker å imøtekomme hvert barn på deres premisser. For å få til dette, er vi avhengig av et godt samarbeid med de som kjenner barna best,  dere foreldre. Dette kan i mange sammenhenger bidra til å gi foreldre og personale et tydelig og allsidig bilde av barnet. Det er viktig at vi hele tiden utveksler informasjon som kan ha betydning for barnets trivsel og utvikling. For at vi i barnehagen skal gjøre en best mulig jobb til enhver tid, må vi stadig utvikle oss videre. Vi ønsker derfor tilbakemeldinger fra dere på jobben vi gjør.
 
Vi legger opp til samarbeid ved:
  • Daglig kontakt i hente- og bringesituasjoner
  • Foreldremøter høst og vår
  • Utviklingssamtaler 
  • Oppstartsamtale
  • Månedsplaner 
  • Informasjonsskriv 
  • Fellesarrangement
  • Brukerundersøkelser  
  • Samarbeidsutvalg / foreldreråd

Skulle dere ha behov for å snakke med en av oss i personalet utenom foreldre-møter og foreldresamtaler er det bare å gi oss beskjed, så setter vi av tid til et møte! 
 
Vi ønsker en god dialog med dere foreldre.
 
Dialogen med dere foreldre er en forutsetning for å skape kontinuitet mellom hjem og barnehage. Sammen kan vi gi barnet de beste forutsetninger for en trygg og harmonisk oppvekst og utvikling!

 

 

Aktiviteter gjennom året

Aldersdelte grupper

Gjennom året, og i perioder av dagen, deles barna i aldersgrupper både på småbarnsavdelingen og storbarnsavdelingen. Utover året har vi stort fokus på:
  • samtaler rundt: felles opplevelser, muntlige fortellinger, eventyr, drama, sang og musikk
  • turer og gapahuken vår
  • formingsaktiviteter ute og inne
  • undring over årstidenes forandringer og deres kjenne-tegn
Gapahuken og nærmiljøet vårt blir mye brukt som turmål. Her varierer aktivitetene etter årstidene. Vi plukker blomster, leker i skog og mark, lager mat på bålpannen vår, baser i snøen, går på ski og aker.
Barna oppdager de minste ting, marihøna på toppen av et kronblad, undring over farger og lukter, hva skjer i skogen? Kan vi finne noe levende under steiner, og har mauren våknet til liv ennå? Bekker, vann og sølepytter er spennende.
Mulighetene er mange, og det er bare fantasien og kreativiteten som kan stoppe oss.
 

IKT i barnehagen

Teknologi påvirker hvordan barn lever, leker og lærer. I alle deler av samfunnet har informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) en sentral plass. Mange barn kommer til barnehagen med kunnskap om og erfaring med IKT. Barn er nysgjerrige og ønsker gjerne å forstå hvordan ting fungerer. IKT kan supplere barnehagens arbeidsmåter, være en støtte i barns utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer. I vår Ipad ligger det lærings apper som utfordrer hukommelse, språk, logisk tenkning, humor og glede. Barna har også tilgang til bærbar PC . Vi bruker også PC’ ene på kontorene sammen med barna når vi skal finne bilder eller andre ting på nettet. Avdelingene har også digitale kamera og fotoskjermer i garderobene.
 

Trafikkopplæring

Vi er mye ute på tur og har i den sammenheng fokus på trafikkopplæring. Vi arbeider med å bevisstgjøre barna om hva som er viktig å tenke på i trafikken i de ulike situasjonene. På denne måten lærer de både gjennom fortelling og handling. Vi er også opptatt av trafikksikkerhet på vår parkeringsplass og utenfor porten. Alle barnehagene i Ringsaker har utarbeidet hver sin trafikksikkerhetsplan som følges. Viser til Trafikksikkerthetsplanen under "planer" på nettsiden vår.

Det å være størst i barnehagen

Størst i barnehagen

Vi ønsker at det siste året i barnehagen skal være noe som ungene ser fram til, og som er spesielt for de som skal begynne på skolen. Vi ønsker at barna som har sitt siste år i barnehagen skal ha noen egne opplevelser.
Hva betyr det egentlig å være størst? Barna skal få lov til å føle at de er størst, og de vil oppleve litt andre aktiviteter enn resten av barnegruppa dette året. 
Vi besøker skolen, skolegården, biblioteket osv. Vi har turer med ulikt innhold, friluftsliv og egne samlinger. Det er et mål for oss at overgangen til skolen blir så trygg og god som mulig for alle.
 

Psykologisk førstehjelp

De eldste hos oss har temasamlinger om "Grønne tanker- glade barn", som er psykologisk førstehjelp. Det har som hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Dette brukes som metode for å hjelpe barna til å utvikle gode holdninger til seg selv og andre. Psykologisk førstehjelp har blitt en del av hverdagen i barnehager og skoler i Ringsaker. «Å lære barn god
 
Vi anbefaler dere å ta turen innom www.salaby.no eller laste ned appen «Glade maur»
 

Karusellkoret 2020

Målet for karusellkoret er å gi 5 åringene i Ringsaker kommune gode musikk og litteratur opplevelser. I år er det Astrid Lindgren som er tema i karusellkoret. Barna skal bli kjent med sanger og litteratur. Oppstarten for dette er i januar, og det blir både besøk av profesjonelle sangere og besøk på biblioteket med høytlesing. Prosjektet avsluttes med felles konsert i Prøysenhus

Satsningsområder og prosjekter 2019-2020

Kultur for læring

"Gode rutinesituasjoner"

"Målet er å øke kvaliteten på rutinesituasjonene i barnehagen, slik at de ansatte kan understøtte barnas emosjonelle, sosiale, relasjonelle og språklige utvikling. Videre skal ansatte benytte pedagogisk analyse for utvikling og forbedring av egen kollektiv praksis".
 
Kultur for læringer et felles prosjekt for alle barnehagene i Hedmark fylke. Prosjektet er et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og Høgskolen i innlandet. Oppstarten av prosjektet var høsten 2017 og skal følge oss i 4 år frem til 2021.
 
Mål: alle barn og unge skal vokse opp i en kultur for læring!
 
Dette barnehageåret vil vi jobbe med kompetansepakken "Gode rutinesituasjoner". Gjennom dette arbeidet skal vi jobbe med flere moduler, og bl.a. ta for oss betydningen av "gode relasjoner" og "et utviklingsfremmende samspill". Hvordan kan vi skape gode rutinesituasjoner i barnehagen? Og hvordan kan vi utnytte situasjonene til å oppnå gode samspill og språkstimulerende læringsmiljøer!? For å skape gode øyeblikk i rutinesituasjonene må de være godt organisert og gis tid og ro. Her skal det også legges vekt på nærhet, sensitive voksne, støtte til læring og mestring.
 

«Snakk med meg»

Språkstimulerende aktiviteter

Ettersom Astrid Lindgren er årets tema i Karusellkoret, ble dette også valgt som tema for barnehagen. Vi ønsker å fordype oss mer i hennes fortellinger, sammen med alle barna i barnehagen. Vi skal bli kjent med noen av hennes barnesanger, fortellinger og figurer. Dette skal vi gjøre gjennom aktiviteter, samlinger, lesestunder og lek. Tilnærmingen vil være noe ulikt på avdelingene våre. Dette skriver vi litt om i månedsbrevene.
 
«Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet. Så kommer ofte fornuften av seg selv»
 
«Bøker trenger barnas fantasi, det er sant. Men det er enda mer sant at barnas fantasi har behov for bøker for å kunne leve uten bøker»
Astrid Lindgren

Rutinesituasjoner

Måltid

«De voksne skal: Legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna» Rammeplanen 2017, s.50.
 
Måltidet skal ikke bare dekke sulten og tørsten, men er en situasjon der vi kan oppnå en god fellesskapsfølelse, glede og konsentrasjon. Barna skal kunne føle glede ved å mestre selv, ta egne valg og ikke minst er dette god språktrening. Her har vi mange muligheter til gode situasjoner med barna. Noen barn hjelper den voksne med å dekke bord. Dette er en populær aktivitet. Barna gleder seg stort over å mestre. ”Jeg er en viktig person, jeg kan hjelpe til”. De rydder sin matboks eller tallerken etter måltider.
 

Stellesituasjon

Stellet av de små skal være preget av at vi har ro og tid. I disse situasjonene legger vi vekt på å skape nærhet. Stunden utnyttes til noe mer enn bare å skifte bleier. I forhold til barnet går vi inn i en tett kommunikasjon. Vi snakker med barnet, synger, setter ord på bl.a. kroppsdeler og klær, og vi tuller og tøyser sammen. Humor er viktig. Fysisk kontakt, det å bli bevisst på sin egen kropp, er med på å styrke "jeg – utviklingen". Vi bruker rim og regler som handler om kroppen som passer fint i disse situasjonene.
 

Soving

Søvn og hvile trenger de fleste barn i en barnehage-hverdag som er full av inntrykk. Vi tilpasser aktiviteter og rutiner slik at det er rom for hvile og soving. De yngste barna sover ute i sine egne vogner med sin kos og/eller smokk. Barna sover etter behov og i samråd med dere foreldre. I starten vil noen sove flere ganger i løpet av dagen.
 

Samarbeid

Vi vektlegger et tett samarbeid mellom avdelingene. Dette fremmer trygghet for barn og personale. Barna besøker hverandre, og vi er sammen i utetiden. Det er fint å bli kjent med alle barn og voksne i barnehagen. Vi har i løpet av hele året, felles arrangementer avdelingene imello m. Det er bl.a. brannvern uke, høstsuppe, trafikkvern uke, nissevekking og vinteraktivitetsuka, m.m. (se mer i aktivitetskalenderen). I ferier og på dager det er lite barn slår vi avdelingene/barnehagene sammen.
 
"Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet" Rammeplan 2017, s. 19.

Engelsk og antall, rom og form

Alle kommunale barnehagene i Ringsaker kommune skal være involvert i satsningsområdene engelsk og antall, rom og form. Intensjon er tidlig innsats og økt læringsutbytte. Gjennom lek og hverdagsaktiviteter skal barnehagen gi barna en begynnende forståelse for matematikk og engelsk. Våren 2011 ble det utarbeidet kommunale målsetninger for disse to satsningsområdene, og det er vedtatt at disse skal inn i barnehagens årsplaner og bli en fast del av det pedagogiske innholdet i barnehagen.
 

Engelsk 

Målet er å synliggjøre engelsk i barnehagen. Barna skal ha fått kjennskap til det engelske språket. Vi ønsker å vekke barnas nysgjerrighet slik at de blir motivert for engelskundervisningen når de begynner på skolen. Barna lærer engelsk ved at vi bruker engelske fraser og ord i lek, rutinesituasjoner og ellers i de daglige aktivitetene. Vi synger sanger, og forteller rim og regler på engelsk.
”Barna skal bli glad i å lære språk gjennom lek som en grunnleggende arbeidsmetode.”
 
Barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg engelske fraser innenfor disse temaene:
  • Hilse/høflighetsfraser
  • Klær
  • Måltid/mat
  • Farger
  • Tall fra 1 til 10
  • Familie
  • Kropp
  • Følelser
  • Årstider/vær
  • Dyr
 

Læreverket Teddy

“Learning English with Teddy” Teddy er en bamse som bare kan snakke og forstå engelsk. Teddy er et utgangspunkt for fine samtaler med barna. Teddy er med i forskjellige samlingsstunder, for eksempel ved bursdagsfeiringer, eller ved andre temaer som vi fokuserer på.
 

Antall, rom og form 

Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagliglivet, i teknologi, natur, kunst og kultur, og ved selv å være kreative og skapende (Rammeplan 2017 s. 53).
 
Barnehagen skal bl.a. bidra til at barna utvikler forståelse for grunnleggende matematisk begreper. Leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling, og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på. Barna skal også få bruke kroppen og sansene for å utvikle romforståelse. 

Barn og voksne i naturen

Natur, miljø og teknologi

Vi ønsker at barna skal få gode opplevelser til alle årstider, i all slags vær og bli kjent med og glad i naturen.

 

Friluftsliv er viktig for oss i Brøttum barnehage og gjennom hele året vil vi bruke nærmiljøet aktivt. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.
 
«Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring» Rammeplanen 2017 s.52. 
 
Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna:
  • opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet
  • opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen
  • får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon.
  • lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, syste matisere, beskrive og samtale om fenomen i den fysiske verdenen.
  • erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet.
For å arbeide i retning av disse målene må personalet ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger.
 
Vi må:
  • stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien.
  • i tale og handling fremme en forståelse for bærekraftig utvikling og velge litteratur og aktiviteter som fremmer en slik forståelse.
  • inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv.
  • nytte nærmiljøets muligheter for at barna kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter.
  • la barna få innsikt i hvordan vi lager mat. • gi barna begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død.
  • bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven, § 1 - Formål, 2. ledd)
 

De 7 fagområdene i rammeplanen

I vår barnehage jobber vi tverrfaglig med Rammeplanens fagområder. Både i planlagte og spontane læringssituasjoner sammen med barna. Hvordan de enkelte fagområdene vektlegges, er avhengig av alder, utvikling og tema. Her legges det vekt på kreativ utfoldelse, der barna får medvirke i sin egen og andres læring. Se årsplanen i PDF-format for å se en oversikt over hva de ulike fagområdene innebærer.

 
"Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold" Rammeplanen s.47.

 

Aktivitetskalender

For å se kalenderen for kommende barnehageår, se årsplanen i PDF-format.

Årsplan som PDF