– Jeg har funnet mye trøst i denne feminismen, fordi forskjellsbehandlingen av kjønn preger oss helt fra vi er bitte små. Vi vokser alle sammen opp med kjønnsstereotypier av typen «du er snill til å være gutt» eller «morsom til å være jente», sa Sofie Frøysaa.

I oppveksten led hun selv av det som ble beskrevet som «flink pike-syndromet». Hun var eksempelvis så «flink» til å rydde og vaske rommet sitt som liten, at moren hennes ikke forsto at datteren led av tvangslidelser.

¬– Det var ikke et støvfnugg å finne på rommet mitt. Mamma tenkte bare at det var supert at jeg var så ryddig. Det var først som ung voksen at jeg fikk diagnosen OCD, sa Frøysaa.

Drømmer om mental helse som eget fag 

Tvangslidelsene har hun fortsatt og snart venter eksponeringsterapi på Gaustad. Nettopp derfor er Frøysaa, som også er utdannet lærer, brennende opptatt av at mental helse må bli et fag i skolen. 

– Jeg drømmer om en skolehverdag med mer tverrfaglig undervisning, psykologi som et eget fag og at vi kan drite i de forbannede leksene. Ikke minst må vi snakke om mental helse, ikke bare fysisk helse. Hjernen er da vitterlig en del av kroppen, sa Frøysaa.

«Helsesista» er enig: – Akkurat nå har jeg 21000 uåpnede snaps på telefonen min. Det sier vel litt om behovet ungdom har for å snakke om følelser, understrekte Tale Maria Krohn Engvik. 

På Snapchat-kontoen hennes snakkes det mye om følelser og det ungdom opplever som vanskelig. 

– Som gutten som skrev til meg at han slet med selvmordstanker. Jeg fikk han til å snakke med moren sin, og fikk i etterkant lov til å dele dialogen vår. Jeg har fått mange henvendelser fra gutter som har turt å snakke som sine selvmordstanker etter dette, illustrerer hun. 

Plutselig spiller alle Fortnite og er på sosiale medier

Helsesøsteren er opptatt av at foreldre ikke må være redde for å sette grenser for barna sine. 

– Det er så mange foreldre som er livredde for at barna deres skal oppleve utenforskap og ikke skal få lov til det de «andre barna» får lov til. Derfor får plutselig «alle» spille Fortnite i vinterferien, barn får mobiltelefon tidligere og tidligere i barneskolen, de får lov til å være på sosiale medier selv om de er langt under definerte aldersgrensen, illustrerte Engvik.

– Å gi barna en mobiltelefon, er jo som å sende dem ut på Karl Johan kl. 22.30 på kvelden og tenke at det sikkert går bra. Man er opptatt av at barn skal ta sykkelprøven får de skal ut i trafikken, men det finnes ingen «prøve» for mobiltelefonen, avslutter hun.