– I skolehelsetjenesten har vi åpen trefftid to ganger i uka. På ungdomsskolen kommer ungdommene i stor grad på døra selv, mens på barneskolen er det som regel avtalt møter for elevene gjennom foreldre eller lærere, sier Nina.  

Som helsesøster er taushetsplikten topp prioritet, men Nina kan fortelle at de yngste barna som regel går til helsesøster for å snakke med en nøytral voksenperson om skolehverdagen eller familiære forhold. 

– Det kan være foreldre eller lærere som sender elevene til meg fordi de er bekymret for hvordan barnet takler skolehverdagen, elevens rolle i klassemiljøet, om barnet trives, har venner eller faller utenfor, forklarer Nina.

– I tillegg er det jo noen skrubbsår som skal plastres, smiler hun. 

Spill og samtaler som verktøy

I samtaler med barn på barneskolen bruker hun gjerne «Hei, hei-spillet» eller «psykologisk førstehjelp – grønne tanke, glade barn». Det er viktig å bruke tid på å etablere trygghet og gode rammer for en samtale. 

– Noen barn er åpne, andre trenger mer tid. Den beste følelsen får jeg når jeg ser at en elev går fra å mistrives til å trives på skolen, etter at det har satt i gang tiltak. Da ser vi at samspillet mellom elev, lærere, foresatte og skolehelsetjenesten har stor effekt, legger hun til. 

I løpet av et skoleår er Nina innom omlag 10 % av elevmassen på barneskolen og drøye 15-20 % på ungdomsskolen. I 9. og 10- trinn kommer klasseundervisningen inn, spesielt med tanke på prevensjonsundervisning og seksualundervisning.

– På ungdomsskolen er tematikken naturlig nok litt annerledes. Elevene vil gjerne snakke om hvordan de opplever krav, stress og hverdagsmestring. I tillegg kommer følelser, forelskelse, grensesetting, seksualitet, samliv og familiære forhold, sier Nina. 

Kan henvise til lege og andre kommunale tilbud

Som helsesøster må Nina journalføre og dokumentere alle samtaler med elever. Hun kan også henvise til fastlege, i tillegg til å koble på interne kommunale tilbud som PP-tjenesten, ungdomskontakten, foreldreveiledningsprogrammer og barnevernstjenesten. Hun gir også foreldreveiledningskurs for minoritetsforeldre og holder kurs for ungdomsforeldre. 

 – Å være helsesøster er en utrolig fin og givende jobb. I motsetning til lærere som har 30 barn å følge opp, har jeg mulighet til å følge opp den enkelte elev én til én over lengre tid, avslutter hun.

Les mer om skolehelsetjenesten i Ringsaker