– Hovedmålet med aktivitetsplikten er å styrke den enkeltes mulighet til å komme i arbeid og forsørge seg selv. Det er viktig både for den enkelte, og for samfunnet for øvrig. Målet er at folk skal videre, og at de ikke skal bli i systemet, poengterer NAV-lederen. 

Gir muligheter

Aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad for unge under 30 år ble lovfestet 1. januar 2017. Allerede i desember 2015 var den første brukeren inne i ordningen i Ringsaker, og i 2016 ble 101 deltakere avsluttet i arbeidssentralen. Hele 85 av disse mottok ikke lenger økonomisk sosialhjelp da de avsluttet. 

Carstens synes det er viktig å fokusere på mulighetene aktivitetsplikten gir, heller enn å se på det som en plikt. Tilbudet i Ringsaker omfatter også brukere over 30 år, og er forankret i hele tjenesten.

– Vår erfaring er at når aktivitetsplikten brukes som en mulighet, så forplikter og motiverer det både NAV-veilederen og deltakeren til å se andre muligheter enn passiv stønad, påpeker avdelingsleder i NAV, Monica M. Jørgensen.

Rådgiverne hos NAV henviser brukere til arbeidssentralen, hvor engasjerte medarbeidere hjelper til med å finne fram til arbeidsoppgaver som passer for den enkelte. 

– Det vi har sett at fungerer best er når vi bruker tid med brukerne, at vi bygger gode relasjoner og nettverk. Da ser vi bedre hvilke ressurser og kvaliteter brukerne har, sier arbeidsleder Anders Nybakken. 

Målet er å få 100 brukere gjennom aktivitetsplikta hvert år. 

– Det kan være et potensial for flere deltakere, samtidig er det viktig å bevare de kvalitetene som gjør at vi lykkes med dette arbeidet. Da kan vi ikke ta inn flere enn vi har kapasitet til å følge opp på en optimal måte, mener Roy Carstens. 

Fikk endelig jobb

Tore Stai hadde vært arbeidsledig i et par år da han kom inn i arbeidssentralen. Etter to-tre måneder fikk han arbeidstrening ved Hamar Kirkelige Fellesråd.

– Jeg syntes det var skamfullt å ikke ha noen jobb. Jeg søkte på jobber, men fikk ingenting. Det viktigste for meg har vært å komme i kontakt med andre, og å føle at jeg kan brukes til noe. Jeg trives veldig godt på arbeidsplassen min, og har mulighet for å få både sommerjobb og kanskje også videre ansettelse der. Jeg ser mye lysere på framtida nå enn jeg har gjort på lenge, forteller han.

Egil Gulla forteller samme historie.

– For meg ga arbeidsplikten et spark bak som jeg trengte. Det å komme seg ut av døra, og å ha et sted å møte opp på og få i gang rutiner igjen var viktig for meg. Jeg begynte å søke på jobber igjen, og etter omlag to og en halv måned fikk jeg et vikariat hos RubTech i Moelv. Nå er jeg ansatt i fast stilling der, forteller han. 

Somaliske Mahamed Ifoow Gaseey jobber i et vikariat hos Nettbuss, og stortrives i jobben som bussjåfør. 

– Jeg søkte mange jobber, men fra mange fikk jeg ikke svar engang. Jeg jobbet på arbeidssentralen i åtte til ni måneder, før jeg fikk jobben som bussjåfør i Nettbuss. Jeg kjører B3 og B6-rutene, og har det veldig fint, sier han. Nå er målet fast jobb som sjåfør.

Ulike arbeidsoppgaver

På arbeidssentralen er det oppmøte fire ganger i uka. Det er pliktig oppmøte, og dersom man ikke kommer mister man retten til støtte. 

– Mandag, tirsdag og torsdag har vi arbeid utenfor bygget. Det kan gå ut på alt fra oppgaver for parkavdelingen og teknisk drift, klargjøring av boliger for flyktninger, flytteoppdrag eller andre jobber for de ulike tjenestene i kommunen. Noen har arbeidstrening i barnehager eller innen helse og omsorg. Vi bruker tid på å bli kjent med brukerne våre, slik at vi sammen kan finne ut hva slags arbeidstrening som kan passe for hver enkelt. Onsdag har vi innedag. Da blir det tid til jobbsøking, til å arbeide med CV-er eller til å ta opp temaer som brukerne er opptatt av. Vi har også etablert en vedsentral der vi produserer ved for salg, slik at vi har ulike arbeidstyper som passer for flere, forteller arbeidsleder Hans Petter Stenbrenden.