Klagerett

Hvem kan klage

En part eller en som har «rettslig klageinteresse», kan klage på vedtaket. Kommunen skal avgjøre om klagen kan tas under behandling etter forvaltningslovens regler. Avises klagen kan du klage på dette.

Hva kan du klage på?

  • Vedtak i byggesak.
  • Vedtak om reguleringsplan.
  • Vedtak i delesak, grensejustering.
  • Vedtak i seksjoneringssak.
  • Kommunens vedtak etter vegloven (byggegrense, avkjørsel).

Hva kan du ikke klage på?

  • Forhold som er bestemt og avgjort tidligere og klagefristen der har utløpt. Dette gjelder vedtatt reguleringsplan, gitt dispensasjon eller tidligere vedtak i byggesaken.
  • Vedtak om igangsettingstillatelse, med mindre den inneholder endring av vilkår i rammetillatelsen.
  • Vedtak om kommuneplan.
  • Gebyr. Men du kan klage dersom du ber om å få gebyret nedsatt og kommunen avslår det.
  • Hvis det er hensiktsmessig, kan kommunen likevel behandle en klage i stedet for å avvise den.

Klagefrist er tre uker

Klagefristen er tre uker fra tidspunktet du mottok informasjon om vedtaket. Tidspunktet vil gjelde selv om du var bortreist eller av andre grunner ikke fikk lest vedtaket.
I spesielle tilfeller kan klagen behandles selv om du har oversittet fristen. Du må da klargjøre hvorfor du har fremmet klagen for sent eller om det foreligger særlige grunner for at klagen skal bli behandlet.
Dersom du sender inn en foreløpig klage innen fristen, kan du gi begrunnelse senere (likevel uten ugrunnet opphold).
Klagen må være avsendt før fristen går ut.

Krav til klage

  • Klagen må være skriftlig og undertegnet.
  • Du må anføre hvilket vedtak du klager på. Husk å bruke ordet «klage» i tittelen og påføre brevet kommunens arkivsakID.
  • Du må angi hvilke endringer du ønsker.
  • Klagen bør være begrunnet. Du bør også nevne eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for kommunens vurdering.
  • Skal du representere andre, må du ha skriftlig fullmakt fra vedkommende.

Klagen stiles til Fylkesmannen, men sendes til  Ringsaker kommune.
Du kan se dokumentene i saken på Ringsaker kommunes nettsider. Postliste.

Utsatt iverksettelse

Selv om et vedtak er påklaget, vil tiltakshaver kunne iverksette vedtaket (slik at byggearbeider kan settes i gang). Den som klager kan samtidig begjære at vedtaket ikke iverksettes før etter at klagen er endelig avgjort, jf forvaltningsloven § 42. Kommunen må ta stilling til begjæringen. Du kan ikke påklage kommunens beslutning, men du kan fremme spørsmålet om utsatt iverksettelse for Fylkesmannen.

Saksgang ved klage

  • Kommunen skal foreta forberedende klagebehandling før Fylkesmannens klagebehandling, for å se om det er opplysninger/anførsler i klagen som tilsier at kommunen vil omgjøre sitt vedtak.
  • Når kommunen opprettholder sitt vedtak, blir klagesaken oversendt Fylkesmannen for klagebehandling.
  • Dersom kommunen/Planutvalget tar klagen til følge, omgjøres vedtaket og det fattes et nytt vedtak - Det nye vedtaket vil igjen kunne påklages av parter eller de som har «rettslig klageinteresse» - I de fleste tilfeller vil klagesaken bli oversendt direkte til Fylkesmannen etter at administrasjonen har foretatt forberedende klagebehandling.
  • Du vil du bli orientert om utfallet kommunens klagebehandling og du vil du få kopi av kommunens oversendelse til Fylkesmannen.
  • Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. Vedtaket får du tilsendt direkte fra Fylkesmannen.

Erstatning og innløsning i plansaker

Et planvedtak etter plan- og bygningsloven (PBL) legger restriksjoner på framtidig arealbruk.  Noen typer rådighetsinnskrenkninger må den enkelte grunneier finne seg. Noen ganger kan grunneiere ha rett til erstatning eller innløsning. Da er dette hjemlet i loven som ligger til grunn for rådighetsinnskrenkningen. Når det gjelder rett til å kreve innløsning og erstatning som følge av vedtatt arealplan, er det PBL kap 15 (§§ 15-1, 15-2 og 15-3)  som gjelder.

Hvem kan fremme krav om innløsning eller erstatning

Det er grunneier eller fester som kan ha en begrenset adgang til å kreve erstatning eller innløsning for eiendom når gitte forutsetninger er tilstede. 

Innløsning ( §§15-1 og 15-2)

Grunneier kan ha rett til å kreve innløsning når eiendommen i arealplan er angitt som areal for "offentlige trafikkområder, offentlig friområder, felesområder, fornyelsesområder eller til statens, fylkets og kommunenes bygninger og grav- og urnelunder".  Det er en forutsetning at eiendommen er uten bebyggelse og at den ikke kan utnyttes på annen regningssvarende måte.

For kommuneplanens arealdel kan det være rett til å kreve innløsning hvis eiendommen ikke er regulert eller angitt til nytt/annet formål i arealdelen innen fire år etter vedtak.

For reguleringsplan kan det være rett til å kreve innløsning dersom kommunen eller annen med samtykke av kommunen kan ha rett til å ekspropriere ubebygd eiendom i sin helhet.

Erstatning for tap ved reguleringsplan (§§15-3)

Det kan være rett til å kreve erstatning dersom reguleringsplanvedtak fører til at eiendommen av særskilte grunner blir ødelagt som byggetomt eller at eiendom som bare kan nyttes som landbruksareal ikke lenger kan drives regningssvarende.  Det kan også inntre rett til å kreve erstatning når eiendom bebygges i henhold til reguleringsplan.

Frist for krav om innløsning eller erstatning

Ved reguleringsplanvedtak må krav om erstatning eller innløsning fremmes innen 3 år etter vedtak. Ved krav om erstatning når eiendom bebygges, må krav være fremmet innen 3 måneder etter tillatelse til tiltak.

Barn og unges representant

Asle Berteig er oppnevnt som "Barn og unges representant i plan og bygningssaker". Han kan nås på epost: abe@ringsaker.kommune.no eller på telefon: 62 33 53 35.