«Huset på den andre siden av veien virket så fredfullt. Men det var et bedrag. Snart kom de til å komme. Armen hans verket. Han ville reise seg, men han kunne ikke. Han skulle ikke gi seg, de skulle ikke klare å ta ham. De trodde de kunne skalte og valte med folk. Ta seg til rette. At de kunne fare fram som de ville. Var ikke vant til at folk tok igjen. Men han var ikke som andre. Han kom ikke til å underkaste seg. Det var de, strafferne, som skulle straffes, ikke ham.» Einar vokser opp i drabantbyen Rykkinn i Bærum, bruker tiden på å reke rundt med en øks, gjøre innbrudd, stikke av hjemmefra. Men mest av alt vil Einar være med Daniel. For det er ingen som kan stoppe Daniel. De to raser sammen ut av barndommen, forsøker å skape seg en plass i verden, nekter å bøye av for noen. En dag gjør Einar noe som setter i gang kjedereaksjoner som fullstendig endrer og velter liv. I «Lengter knuser slår» skriver Bård Torgersen fram miljøer og mennesker som i liten grad har blitt beskrevet i norsk litteratur. Einar er en del av de motkulturelle undergrunnsbevegelsene som skapte store forandringer i Norge på sytti og åttitallet. Men han er ikke en av de som vil ha en posisjon, bli beundret og stikke seg fram. Han er en av de mange som vil ødelegge, sette Oslo på hodet natt til 1. mai, gjøre byen til sin, som heller angriper enn å vende det andre kinnet til.
Romanen skildrer oppveksten på Rykkinn, en Bærumsforstad, for kameratene Einar og Daniel. De reker rundt i området, leker med øks, gjør innbrudd og rømmer hjemmefra. Det er likevel én fatal hendelse fra Einars hånd som setter i gang en hendelsesrekke med livslange konsekvenser. Leseren følger Einar videre til ungdoms- og voksentilværelsen, der han inngår i motkulturelle undergrunnsbevegelser på 70- og 80-tallet. Men Einars mål er ikke å gjøre det stort i bevegelsen: han er blant dem som lar seg dra med av suget som følger ødeleggelsen. Han vil sette Oslo på hodet, gjøre byen til sin egen, knuse. Bård Torgersen er forfatter og poet.
