Er du et barn eller en ungdom som blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep?

Snakk med  noen som kan hjelpe

  • Læreren din
  • Helsesøster
  • Noen andre du stoler på

Ta kontakt med hjelpeapparatet

  • Ring, eller be noen om å følge deg
  • Politiet/lensmannskontoret
  • Barnevernet: 62 33 53 85, Furnesvegen 28 (Administrasjons-bygget, 2. etasje)
  • Ungdomskontakten: 62 33 54 90/ 977 59 111, Mølla Storsenter

Vil du snakket med noen anonymt

  • Alarmtelefon for barn og unge: 116 111
  • SMISO (Støttesenter mot incest): 62 53 34 01
  • Reform, ressurssenter for menn: 22 34 09 50

Akutt 

  • Politi: 02800
  • Barnevern: 62 33 53 85
  • Barnevernvakt (utenfor kontortid): 62 35 70 00/9073 52 15

Er du bekymret for et barn eller en ungdom?

Ved mistanke og usikkerhet
Råd og veiledning

  • Barnevern 62 33 53 85
  • Statens barnehus: 62 51 92 60
  • Alarmtelefon for barn og unge: 116 111

Ved konkret mistanke
Meldeplikt til barnevernet:

  • Skriftlig melding på meldeskjema eller i brev (offentlige meldere og helsepersonell)
  • Telefonisk: 62 33 53 85

Avverge straffbart forhold

  • Plikt til å avverge straffbart forhold, ved anmeldelse til politiet, eller på annen måte: 02800 eller oppmøte

Akutt 

  • Politi: 02800
  • Barnevern: 62 33 53 85
  • Barnevernvakt (utenfor kontortid): 62 35 70 00/9073 52 15

Er du bekymret for en voksen?

Kontakt Krisesenteret 62 52 75 10 (Hamar) eller 61 27 92 20 (Lillehammer). Det lokale hjelpeapparatet kan også bistå, f.eks. Ungdomskontakten, Psykisk helse, NAV og Familievernkontoret Hamar, som vil hjelpe deg med å finne riktig instans.

Ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep, skal barnets foreldre ikke kontaktes. Ta kontakt med barneverntjenesten eller politiet for drøfting først.

Bekymringsmelding om barn under 18 år bør skje tjenestevei, via leder. Hvis leder ikke vil melde, fritas medarbeideren likevel ikke fra meldeplikten.

Hva er vold?

  • Vold er handlinger som skader, smerter, skremmer eller krenker.
  • Den som er vitne til vold i nære relasjoner, er også utsatt for vold.

Hva gjør vold med et barn?

Barn som lever med alvorlig omsorgssvikt og vold i familien utvikler forskjellige strategier for å håndtere situasjonen:

  • Alltid på vakt, eller gjør seg usynlig.
  • Er urolig og tar mye plass, for å få fokus over på seg selv og avlede andres oppmerksomhet.
  • Tar vare på andre familiemedlemmer og søsken, setter til side egne behov.
  • Forsøker å få kontroll ved selv å regulere kontakt med den som er voldelig.
  • Når mye ressurser brukes til å være på vakt, blir det lite igjen til barnets egen utvikling og læring.

«Du ser det ikke før du tror det» NOVA-rapport 5/2016):

  • 21 % har opplevd vold fra en forelder i en eller annen form fra 0 – 18 år.

  • 6 % har vært utsatt for grov vold fra en forelder.

  • 2 % forteller at de har vært utsatt for hyppig, grov vold fra en voksen i familien over tid.

  • 8 % har vært vitne til partnervold mot en av foreldrene minst en gang, 4 % har vært vitne til grov vold (sett eller hørt).

  • 23 % har opplevd minst en form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten, i eller utenfor familien.

  • 5 % av jentene og 1 % av guttene bekreftet at de har vært utsatt for voldtekt. Basert på juridisk definisjon av voldtekt antas det at antallet er 10 % for jentene og 2 % av guttene.

Hva gjør du, hvis et barn betror seg om vold og overgrep?

  • Barnet har valgt deg som sin fortrolige; det gir deg et etisk ansvar. Ikke avvis barnet, vis at du tåler å høre! Du må våge å være en hjelper!

  • Ikke vær redd for å spørre barnet om hva som har skjedd. Forsøk å stille åpne spørsmål (ikke ja/nei-spørsmål).  Skriv ned både det barnet sier, de spørsmålene du har stilt og det du har sagt. 

  • Alle som arbeider med barn og unge må være forberedt på å ta imot betroelser fra barn. Lov aldri et barn hemmelighold. Fortell om din taushetsplikt, men også at barn har krav på beskyttelse. Forsikre barnet om at hvis det er nødvendig å ta kontakt med andre for at barnet skal få hjelp, så skal barnet få vite det. 

  • Sikkerhetsvurdering: Må det handles umiddelbart, for at barnet skal slippe å bære på en hemmelighet om at det har betrodd seg, eller for å gi umiddelbar beskyttelse til barnet? Ta kontakt med barnevern, barnevernvakt eller politi.

Hva gjør du, hvis du er bekymret?

  • Bekymring om vold og overgrep meldes barneverntjenesten.

  • Skriv ned det som gjør at du er bekymret, vurder innholdet. Ta ev. kontakt med leder for en drøfting. Hvis dere er i tvil om hva som er observert, kan det føres logg. En observasjons-/loggføringsperiode må være kort. Dere skal ikke undersøke eller etterforske. Det er barneverntjenestens og politiets oppgave.

  • Barneverntjenesten kan kontaktes for en drøfting på telefon. Du kan også be om anonymisert konsultasjon i et møte med barneverntjenesten.  Vurderes det som hensiktsmessig, kan barneverntjenesten arrangere en tverrfaglig drøfting.

  • Foreldre skal ikke informeres ved mistanke om straffbare forhold i familien.