– Vi har jobbet med dette prosjektet i to år nå. Vi lærer av hverandre, og målet er at vi skal få enda bedre metoder for å få økt fullføring i videregående skole, sier prosjektleder Kristin Schjetne.

«Utdanningsparat»
Gjennom samarbeidet har deltakerne avdekket interessante likheter og forskjeller mellom skolesystemene i de to landene. En av forskjellene går på overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående skole.

– I Danmark har vi en folkeskole som går fra 0.-10. klasse, og opererer dermed ikke med begrepet «ungdomsskole». I tillegg har vi i flere år hatt tilbud om et 11. skoleår, noe om lag halvparten av danske skoleelever velger, forteller prosjektleder Henning Rasmussen fra Slagelse. 

Det er spesialutdannede rådgivere ved skolene som vurderer om elevene er utdanningsparate eller ikke. Denne vurderingen går på både faglige, sosiale og personlige forutsetninger, og teller ved opptak til videregående skole. 

– Vi har kanskje et mer finmasket sikkerhetsnett der vi har tiltak som kan tilpasses den enkelte elev, sier Rasmussen.

Ressurs for skolene
Ajer ungdomsskole, Løten ungdomsskole, Furnes ungdomsskole og Ottestad ungdomsskole har deltatt i prosjektet. Lærerne Mari Paulsen og Kari Stabell Finborud er veldig godt fornøyd med å ha fått være med fra Furnes ungdomsskole.

– Vi har jobbet i forskningssirkler satt sammen av lærere fra Norge og Danmark sammen med en forsker. Vi har hatt møter via Skype, der vi hatt fokus på dropout og det å kunne forankre det vi gjør teoretisk. Vi har fått masse input på andre måter å jobbe på. Det har vært veldig interessant å kunne se hvordan det vi gjør kan være med på å bidra til at færre faller fra i videregående skole, mener de.

Liten endring - stor effekt
Ulla Højmark Jensen fra Aalborg universitet har ledet den ene forskningssirkelen, og mener det har kommet mye interessant ut av denne måten å jobbe sammen på.

– Det er ikke alltid riktig å gjøre store endringer kun for endringenes skyld. Også små endringer kan ha stor effekt. Det viktigste er at man har en dypere forståelse for hvorfor man gjør det man gjør, og hvorfor noe fungerer bedre enn noe annet, sier hun.