Årsplan Åsen barnehage 2022/2023

Anne Kjersti Sæle, pedagogisk leder

Agnete Røsten Bergfjord, pedagogisk leder

Mitra Narengi, barneveileder

Ørjan Brendløkken, barneveileder

«Gjennom lek og gode opplevelser, skal barna erfare glede, vennskap og tilhørighet i et språkstimulerende læringsmiljø»

Å møte hverandre med anerkjennelse
Verdiformidlingen til barna skjer gjennom oss voksne som forbilder for handlinger og holdninger. Barna skal oppleve at de blir sett og at de er en person andre bryr seg om. Vi setter fokus på de mellommenneskelige forhold i barnehagen. Å skape gode relasjoner er viktig for oss. I hverdagen vil vi legge vekt på samvær med det enkelte barn og å skape gode relasjoner gjennom lek og ulike aktiviteter. Det skal være plass til omsorg, glede og humor. Barna løftes frem ved anerkjennende voksne tilstede som setter ord på det positive og fokusere på det gode som skjer. På denne måten skapes positive forventninger fra de voksne. En anerkjennende væremåte innebærer blant annet et forsøk på å forstå hva den andre part opplever og er opptatt av.
 Vi gir den ene parten rett til å «eie» sine egne erfaringer og opplevelser. Ved anerkjennelse mener vi at vi møter barna ut i fra deres forutsetninger, at vi respekterer og tar hverandre på alvor. Barna skal bli trygge og sosiale mennesker. De skal vite at «jeg er god nok akkurat som jeg er». For at barna skal oppleve trygghet i barnehagen er det viktig med tydelige voksne som gir barna forutsigbare grenser og som tar barna på alvor. Hvordan grensene settes er viktig og vi hjelper barna til å forstå dem. Barna har rett til egne meninger og følelser på det vi bestemmer. Den voksnes innlevelse og hvordan vi setter grensene blir viktig. Vi må blant annet skille mellom opplevelse og handling. Eks: Kari er sinna og slår Per. Jeg aksepterer hennes følelser (sinne), men ikke handlingen (slag). Det blir viktig å hjelpe barna til å sette ord på ting og løse konflikter på en god måte. 

Slik vi ser det er det viktig å skape handlingsrom i barnehagen uten for mange regler på hva som er lov og ikke lov. Å gi barna handlingsrom er, slik vi ser det, å skape tillitt, lyst til deltagelse av de aktiviteter vi holder på med. Framfor alt må det være en romslig atmosfære som føles trygg og god, hvor det er plass til mye glede og humor. Barna skal ikke legge bånd på seg og ikke tørre, men føle seg løsslupne, kunne slappe av og tørre å være seg selv uten å bli korrigert av voksne.

Gode rutiner og forutsigbarhet gir en god oversikt. Dette skaper trygghet. Trygge omgivelser er en forutsetning for lek og læring. 
I våre barnehager er det å ta vare på hverandre og vise at vi bryr oss om hverandre en grunnleggende verdi. Omsorg er viktig både for den som mottar og den som gir. Alle skal møtes på en anerkjennende måte. Vi voksne er tilstede og veileder barna slik at de kan lære å vise omsorg for seg selv og hverandre. De voksne veileder barna i samspillsituasjoner i lek og aktiviteter og i å løse konflikter. Vi skal hjelpe barna til å løse konflikter på en god måte slik at begge parter får mulighet til å bli sett og hørt. De voksne skal anerkjenne barnas følelser og hjelpe barna i å forstå grensene. Vi setter fokus på hva som er moro å gjøre, hvordan kan vi glede og være gode mot hverandre i hverdagen.
«Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen.» (Rammeplanen2017:7)

Mangfold og gjensidig respekt 

«Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet.» (Rammeplan 2017:9)

Det er viktig for oss at hverdagen i barnehagen skal fylles med opplevelser og erfaringer der de enkelte barna kjenner seg sett og forstått. Den enkelte skal ha en følelse av å være unik- med alle sine egenskaper! Det er viktig å la barna få erfaringer med å være en del av et fellesskap. Erfaringer i å hjelpe hverandre, få hjelp, oppleve at vi har ulik kompetanse eller utgangspunkt å møte verden med. 
Hverdagen handler om at alle individer er en del av et samfunn – et lite samfunn som en barnehage eller stort som verden. Alle mennesker har en innflytelse, men alle er avhengig av at de rundt ser hva en ønsker og gir rom for hverandres ønsker og behov. Vi kan alle påvirke til en viss grad ut ifra eget ståsted, men en kan ikke gjøre alt alene! Demokratiske prosesser må læres. Alle sin stemme skal bli hørt og en kan ikke alltid få det slik en vil! Respekt for hverandre, utstyr og alt liv er en grunnleggende holdning vi alle er avhengig av. Vi lærer barna å se verdien i det de har rundt seg både av mennesker, dyr og utstyr. Denne læringen skjer mye i uformelle læringssituasjoner der de voksne og andre barn er rollemodeller. Holdninger og verdier er i en kontinuerlig læringsprosess. For å kunne formidle og gi barna kompetanse i mangfold, gjensidig respekt, likestilling og likeverd ønsker vi at barna skal møte voksne som er reflektert over egne holdninger og bevisst sine handlinger. Vi er alle like mye verdt og vi er alle avhengige av hverandre i større eller mindre grad.

«Personalet må reflektere over sine egne holdninger for best mulig å kunne formidle og fremme likeverd og likestilling.» (Rammeplan 2017 :10)

«Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet.» (Rammeplan 2017: 10)

Danning og barnas mulighet til medvirkning i egen hverdag

 «Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap» (Rammeplan 2017:21) 
Danning er en prosess som skjer i møte mellom mennesker. Danning rommer alt og er mer enn omsorg, læring og oppdragelse. Danning oppstår ved at fokus rettes på barnas egen meningsskaping. Danning er prosesser som har sitt utgangspunkt i dagliglivets praksis. Disse prosessene er personlige og foregår hele livet.
God omsorg og trygg tilknytning fremmer danningsprosesser. Er du trygg tåler du av og til å være usikker og du blir ikke redd for å vise din nysgjerrighet overfor andre. Danning oppstår ved at fokus rettes på barnas egen meningsskaping og prosesser som oppstår i opplevelser og erfaringer i dagliglivet.

 «Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. barnehageloven § 1 og § 3, Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1.» (Rammeplan 2017:27)

Hvordan kommer anerkjennende kommunikasjon og medvirkning til uttrykk i danningsprosessene i vår barnehagehverdag?
For å kunne ivareta barnas rett til å medvirke i egen hverdag er det viktig at vi voksne er bevisst barnas ulike uttrykksformer. Vi må være åpne for det uventede, utfordrende og uberegnelige. Barnehagen må ha planer som gir rom for barnas spontanitet og kreativitet og et innhold som har kulturelle og verdimessige kvaliteter som barna vil kunne vokse på og ha glede av. Hverdagen i barnehagen planlegges slik at det gis rom for barnas egne initiativ. I vårt pedagogiske arbeid lytter vi til barnas ønsker og interesser. De yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale medvirker ved at de voksne er åpne for hva barna er opptatt av, tar utgangspunkt i deres kroppslige uttrykksformer og nonverbale språk. Barna gir på ulike måter uttrykk for hvordan de har det i ulike situasjoner. Vi voksne må være gode observatører som er tilstede der barna er, slik at vi kan fange opp det som blir sagt eller gjort. Vi lytter til barna og viser at det de sier har betydning for oss. Barna opplever på denne måten at de blir tatt på alvor og kan påvirke sine omgivelser på en positiv måte, noe som gir et godt selvbilde og en opplevelse av egenverdi.
 «Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår» (Rammeplanen 2017:27)

Trygghetssirkelen er en visuell sirkel som har fokus på at den voksne skal være tilstede for barnet. Tanken er at den voksne skal være en trygg havn og en sikker base for barnet. Når barnet er utforskende beveger det seg ut fra den trygge havnen, barnet er da oppe i sirkelen. Barnet er fremdeles avhengig av voksne. Den voksne skal motivere og støtte i barnets utforskning og samtidig være en trygghet de kan komme tilbake til om noe føles vanskelig. Barnet skal kjenne en trygghet i den voksne som er sensitiv og tilstedeværende for barnet. De ansatte i barnehagen er profesjonelle omsorgsgivere som har kompetanse i forhold til barns sosio-emosjonelle utvikling og den voksnes rolle i den. Brandtzæg, Torsteinsen og Øiestad har i boka «Se barnet innenfra» (2015) vist at vi i jobben med trygghetssirkelen setter fokus på de grunnleggende spørsmålene, «Hvem er jeg?» «Hvilken verdi har jeg?» og «Hvordan kan jeg være i sammen med andre?». Dette ser vi som viktige tanker i jobben med barna i barnehagen. 

«Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. Barnehagen er også en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet og bidrar til å legge grunnlaget for et  godt liv. Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn, jf. Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 3 nr. 1» (Rammeplanen: 2017:8)

Illustrasjonen er hentet ifra boka «Se barnet innenfra» (Brandtzæg, Torsteinsen og Øiestad 2015).

«Vi skal ha en barnehage og skole som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklige bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller. Det krever inkluderende fellesskap og tidlig innsats» (Stortingsmelding 6 (2019-2020).

Tidlig innsats handler om å sikre en best mulig start i livet for alle barn, forebygge eventuelle utfordringer og gi hjelp så tidlig som mulig når det er behov for det. ​For å sikre kvalitet og at alle barn får et godt tilbud og blir ivaretatt på en god måte i barnehagen har vi ut i fra faglige diskusjoner i personalgruppa utarbeidet rutiner og mål for å kunne fange opp barns behov tidlig. 

Hvordan kommer dette til syne hos oss?
- Vi har fokus på trygghet og tilknytning i alle situasjoner i hverdagen og jobber ut ifra prinsippene til «trygghetssirkelen» (se trygghetssirkelen s.11).
- Barna deles i små grupper deler av dagen noe som gir en større forutsigbarhet, nærhet og oversikt.
- Vi benytter oss av deltagende observasjon av barna som individ og i gruppe. For å finne ut av grunnleggende ferdigheter som språk og motorisk utvikling benytter vi oss blant annet av kartleggingsverktøy som «TRAS» og «Alle med». 
- I avdelingsmøter og personalmøter drøfter vi regelmessig barn og organisering av avdeling ut i fra aktuelle behov.
- Enkeltbarns utfordringer blir tatt på alvor og fulgt opp. For å analysere situasjoner i forhold til barn i et individ og systemperspektiv er «Pedagogisk analyse» en modell vi bruker for blant annet å konkretisere opprettholdende faktorer og forbedringsmomenter.
- Enheten fokuserer på faglig oppdatering av personalet og at personalet skal se barna og vite hva de kan tilby for å legge til rette for videre utvikling for den enkelte (jfr. Progresjonsplan s.27).
- Psykologisk førstehjelp «grønne tanker-glade barn». Avdelingene har utarbeidet planer for hvordan vi jobber med dette. Kommunen arrangerer årlige kurs slik at alle, også nyansatte får opplæring (se mer om dette på s21).
- Vi har tett samarbeid med spesialpedagog i kommunen som jobber direkte med enkeltbarn og gir veiledning til øvrig personal. For å styrke det spesialpedagogiske tilbudet innad i enheten organiseres og legges det til rette for kompetanseheving blant ansatte. Vi har i enheten ansatte med spesialpedagogisk kompetanse som jobber direkte med enkeltbarn og veileder øvrig personal.
- PPT- vi har et godt samarbeid med PPT og har jevnlige kontaktmøter gjennom året. I tillegg til daglig observasjon og drøftinger i personalgruppa har vi i disse møtene mulighet til å drøfte og få veiledning i forhold til barn og organisering rundt barn. Individsaker kan drøftes anonymt og åpent (i samråd med foresatte) i samarbeidstid eller pr. tlf.
- Barnehagene samarbeid med andre tjenester og innhenter annen ekspertise ved behov- som fysioterapeut, logoped, spesialpedagog og barnevern.

Ny i barnehagen
Vi ønsker å gjøre oppstarten i barnehagen best mulig for både barnet og foreldre. Vi vektlegger et nært samarbeid og en god dialog. Barn og foreldre inviteres til å besøke barnehagen før oppstart. Nye foreldre inviteres til informasjonsmøte og alle nye foreldrene får tilbud om oppstartsamtale kort tid etter oppstarten. Barnet vil få en voksen som er nærmest barnet den første tiden. ​Det er viktig å være bevisst på at denne tilvenningstiden har betydning for barnets start på barnehagelivet, og hverdagen videre.
 

Overgang fra avdeling – avdeling                                                                                         

På våren har vi faste besøksdager​ (også med foreldre) for de som skal bytte avdeling. Vi har gjennom året felles aktiviteter ute og inne slik at barna blir godt kjent, trygge og klare for å komme til ny avdeling med andre barn og ansatte. Det vil også her være voksne fra småbarnsavdeling som bidrar på stor avdeling den første tiden, alt etter barnets behov. Ved barnehagestart og ved overgang til ny avdeling og i hverdagen generelt jobber vi bevisst ut i fra trygghetssirkelen.

Overgang fra barnehage – skole                                                                                         

Vi skal i samarbeid med foreldre og skole legge til rette for at overgangen fra barnehage til skole skal bli så trygg og god som mulig for hvert enkelt barn. Vi legger stor vekt på at barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. De største i barnehagen har på vårhalvåret ulike treff på tvers av barnehager som skal begynne på samme skole. De har turdager, lek i hverandres barnehager, besøk på skolen og vi benytter oss av aktivitetsmulighetene som finnes på skolen de skal begynne på. På våren blir barna invitert til besøk inne på skolen der de får møte skoleleder, kontaktlærer og ansatte ved SFO. Foreldre blir invitert til et informasjonsmøte på våren. Pedagogiskleder på avdelingen har et møte med kontaktlærer og SFO der vi utveksler generell info, kunnskapsutvikling og om fagplanene. Det er fadderordning som gjør at alle barna får sin egen fadder på skolen. Fadderen har som oppgave å ta ekstra vare på sitt barn ved skolestart. Barna som skal begynne i skolen får også mulighet til å fylle ut noen punkter med informasjon om seg selv på skjemaet «Hei, dette er meg» som skolen får av barnet på besøksdag. 

«Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling» (Rammeplanen 2017:20).

I barnehagene har vi stort fokus på lek og mener vår viktigste oppgave er å legge til rette for og utvikle barnas lek.
Leken kjennetegnes ved at den er frivillig og spontan. Det er i leken at barnets indre forestillinger, fantasi og erfaringer kan prøves ut. Leken skjer på barnets egne premisser og er deres viktigste arena for å skape opplevelser, gjøre erfaringer og bearbeide inntrykk. Leken er hovedbeskjeftigelsen for barnet og det er viktig å sette fokus på at leken er et mål i seg selv! 
 Vi undrer oss sammen med barna og stiller spørsmål som bygger opp under barns undring. Leken er barnas arena og det er barna som skal bestemme utviklings-forløpet i leken, vi voksne er med for å bistå i leken. Vi voksne kan være lekekamerat og bygge videre på det barna kommer med. I leken lærer barna å samarbeide, ta hensyn til hverandre, de lærer å forholde seg til hverandre og hvilke regler som gjelder i et sosialt fellesskap. Vi tilrettelegger for gode lekemuligheter og skaper muligheter til utfoldelse. Leken er kreativ og fantasifull, utfordrer fysiske ferdigheter og den utvikler barnas språk og kommunikasjonsevne. I leken opplever barna stor grad av mestringsglede og ferdigheter knyttet til sosial samhandling med andre mennesker. Den voksne legger rammene for lek med tilgang på tid, utstyr og områder.

Hvordan kommer dette til syne i vår hverdag:
- Vi er tilstede i hverdagen og observerer, støtter og veileder barnas lek. Vi er leke- og samspillspartnere. 
- Vi ler sammen og tar initiativ til lek og moro. Vi kan tulle og tøyse sammen.
- Vi er bevisste på lekemiljøet og utformingen av denne slik at den skal inspirere til og gi rom for variert lek. 
- Vi deler i smågrupper for å fremme kontakt og stimulere vennskap mellom barna. Her får barna felles opplevelser og muligheten til å fordype seg i et tema barna er opptatt av. 
- Vi setter av både tid og rom til frilek og organiserte aktiviteter. 
- Vi undersøker, oppdager og prøver å forstå sammenhenger sammen med barna. Vi setter ord på det som skjer, det vi ser og opplever. 
- Vi legger til rette for språkstimulerende miljø. I rutinesituasjoner, frilek, organisert lek, mm.
- De voksne er oppmerksomme på det barnet gir uttrykk for, prøver å forstå barnet og stiller åpne spørsmål. Vi bygger videre på barnas initiativ og interesser i vårt pedagogiske arbeid.
- For at barna skal oppleve mestring i leken er det viktig med voksendeltagelse som tilrettelegger for utfordringer tilpasset barnets alder og forutsetninger.

Omsorg- en forutsetning for barnas trygghet og trivsel

«I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.» (Rammeplanen 2017:19)

God omsorg og trygg tilknytning fremmer danningsprosesser. Vi legger til rette for at alle barna kan knytte seg til personalet og til hverandre. Hvordan ulike situasjoner håndteres er avgjørende for danningsprosessen til barna.  I vår barnehage streber de voksne etter å være sensitive ovenfor barnas behov. Betydningen av å være tilstedeværende sensitive voksne som møter barna som et subjekt, et selvstendig og unikt individ med egne tanker, meninger og følelser er viktig for oss. En god omsorgsrelasjon i seg selv skaper trygghet. Der det er trygghet skjer det danning. Dette forutsetter at vi ser på barna som en aktiv aktør i sin egen og andres læring. 
Hvordan kommer dette til syne i vår hverdag:

- Vi hilser alltid på barnet ved levering og ønsker dem velkommen for å etablere kontakt og trygge barnet når det kommer til barnehagen. 
- Vi er tilstedeværende voksne både kroppslig og mentalt. De voksne møter barnet på det fysiske, men ser også barnet og lærer det å kjenne. 
- Vi forsøker å være sensitive ovenfor barna. Vi møter barna gjennom å lytte, legge merke til, handle, føle og mene. Den voksne anerkjenner barnet og følger opp dets tanker og handlinger. 
- Vi er sammen med barna i ømhet, glede, trøst og latter. 
- Vi gir rom for barnas eget initiativ for å fremme barnas egenverdi.
- Vi ivaretar barnas behov for fysisk omsorg, inkludert deres behov for ro og hvile. 
- Vi gir hverandre og barna oppmuntringer og gode tilbakemeldinger.

Sosial handlingsdyktighet

«Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill.» 
(Rammeplanen 2017:22)
Sosial kompetanse handler om hvordan man forholder seg til hverandre og de du har rundt deg. Utvikling av sosial kompetanse og sosiale ferdigheter skjer i samspill med andre- mellom barn-voksne, barn-barn, i rutinesituasjoner, i lek og i voksenstyrte aktiviteter. Sosial kompetanse handler om å kunne mestre mellommenneskelig samspill og å ha evnen til å forstå og innrette seg etter den sosiale situasjonen man er i. Sosial kompetanse er ikke medfødt og må tilegnes gjennom målrettet læring og egen erfaring gjennom deltagelse. I møte med andre er tilbakemeldinger en viktig del av denne læringsprosessen. Den sosiale kompetansen til det enkelte individ utvikles kontinuerlig.
Vi har en viktig oppgave i å legge til rette for at barna får ulike erfaringer i møter med andre. Vi voksne skal være en som er tilstede i situasjoner og vurderer hvordan de enkelte kan oppleve mestring i møte med andre. Dette forutsetter at den voksne er tilstedeværende og sensitiv for de ulike behov og kan gi den individuelle støtten som er nødvendig. Hverdagen gir oss stadig nye situasjoner å forholde oss til. Vi voksne skal ha en støttende funksjon som oppmuntrer, legger til rette for og støtter slik til at barna tar valg og får erfaringer som gjør dem selvstendige. Ulike behov skal dekkes og rammer skal settes slik at allsidighet og kompetanse fremmes i alle situasjoner. Å mestre sin hverdag handler om å ha mot til å møte utfordringer. Dette forutsetter at en har møtt anerkjennelse og fått erfaringer i å møte det nye! Leken er en viktig arena hvor barna har gode forutsetninger for å utvikle sosial kompetanse i trygge og forutsigbare omgivelser der voksne er aktive støttespillere.  Gode voksne er gode rollemodeller!
Vi skal legge til rette for at barna skal kunne:
- leve seg inn i andres situasjon, hjelpe hverandre, vente på tur, dele og føle glede ved å dele og samarbeide
- delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende
- vise at de bryr seg om hverandre og vise omsorg for hverandre
- medvirke til positive former for samhandling
- oppleve egenverd og mestring
- delta i lek med jevnaldrende og føle tilhørighet i et positivt felleskap
- utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv
- forhandle, ta andres perspektiv og løse konflikter på en positiv måte

«Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling.» (Rammeplan2017:23)

Det å være en del av et språkmiljø skjer allerede fra vi blir født. For at barna selv skal bli en aktiv del av dette språkmiljøet er de avhengig av at voksne de møter gir tilbakemeldinger som gir et språklig samspill. Språk er grunnleggende viktig for barns utvikling på alle områder. Det må legges til rette for god språkstimulering gjennom barnehagedagen, og alle barn skal delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling.

Når vi voksne er mye sammen med barna i lek og i hverdagssituasjonene snakker vi mye sammen og språket til barna stimuleres. Vi fokuserer på den voksne sin rolle og den trygge relasjonen som skapes mellom barn og voksne. Det å skape et godt språkmiljø handler om å tilrettelegge med materialer og utforming av det fysiske rommet samtidig som det er et trygt og godt miljø med voksne som er tilstede og bevisst sitt eget språk.
Barn erobrer verden gjennom språket. Gjennom å uttrykke tanker og opplevelser blir de en del av fellesskapet rundt seg. Barn kommuniserer med hele seg. Det kan være øyekontakt, gråt, smil, latter, hudkontakt, pludring eller tale. Det å herme etter andre er den viktigste måten å lære kommunikasjon på.  
I sosialt samspill er språket og kommunikasjon alltid tilstede. Alle forstår sammenhenger ut ifra sin kompetanse. Synet på seg selv som individ er avhengig av språket en blir møtt med og hvordan en forstår dette. Det er tilbakemeldinger fra omverden som gir oss forståelse og innsikt. Identitet og tilhørighet i et samfunn forutsetter en form for kommunikasjon. Ethvert menneske trenger et språk i utviklingen av sin forståelse av sine følelser og det sosiale samspillet det er en del av.
Personalet i barnehagen har kompetanse i barns språkutvikling og kan tilrettelegge for de ulike individuelle behov. Det er viktig at vi bruker mye ord i samspill med barna slik at de tidlig får et rikt ordforråd. I «her og nå» språket der vi har konkreter i situasjonen legger vi grunnlaget for begrepsforståelse og et rikt ordforråd. Det tidlige fokuset på et rikt språk gir barna gode og nødvendige erfaringer for senere skrive- og leseforståelse. Språkkompetansen til barnet øker med øvelse og det skjer i samspill med andre og når det benyttes som verktøy i tankeprosesser! Mangfold i språket er stort. Ulike behov for flerspråklige eller behov for språkstøtte i barnegruppa er en berikelse for alle. Det å være bevisst sitt eget språk og at det er ulike referanser og uttrykksmåter viser våre ulike identiteter.
Vi synger, danser og hører mye musikk i barnehagene våre. Musikk stimulerer blant annet konsentrasjonsevnen og lytteevnen. Lytteevne gir grunnlag for bedre språk, som igjen gir grunnlag for bedre kommunikasjon med andre barn. Flanellograf, eventyr og dramatisering er aktiviteter som fenger barna. Når vi leser for barna legger vi vekt på å øke konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten. Barn som blir lest for utvikler ordforråd og språket. Bøkene vi leser for de minste har store gode bilder og lite tekst. Å samtale om det vi ser i bildene blir viktig. For de største blir det i tillegg viktig med bøker med mer tekst og mindre bilder slik at de utvikler fantasien sin. Bøker øker ordforråd og evne til å forstå sammenhenger. Dette er viktige verktøy for at læring skapes og hjernen utvikler seg!

Eventyr

Vi bruker eventyr som et gjennomgående tema i jobbinga vår. Det er et tema som alle alderstrinn finner spennende og som gir mange muligheter for tilnærming. Felles for alle eventyr er at det er kulturarv, språkstimulerende og spenning. Eventyr som tema gir gode muligheter for kreativ tenkning. Gjenfortelling verbalt gir god språkstimulering. Dramatisering og eventyrenes gjentagende handling gir muligheter for det enkle men også de mer kompliserte uttrykk. 
Eventyrenes skildringer som viser ulikheter og mangfold gir muligheter for refleksjoner med barna. Det å jobbe med eventyret som historie er spennende men også å sette fokus på at det er underliggende ønsker om formidling av holdninger og verdier. Eventyr har mange nivå i sin formidling. Ingen kjenner det eneste riktige og vi kan sammen finne sannheter! 

Tidlig innsats og inkludering gjennom barns språkutvikling, TIIBS- prosjekt start i 2022
TIIBS- i kommunens regi er dette en videreføring av arbeidet i utviklingsprosjektet «Kultur for læring».   Målet er å styrke barnehagenes kompetanse i forhold til å skape et inkluderende språkmiljø. Prosjektet tilpasses og foregår internt i den enkelte barnehage, i samarbeid mellom barnehagene i Ringsaker, med PPT og med kommunen som barnehagemyndighet.

Det vil bli utarbeidet en plan for å videreutvikle barnehagenes arbeid med språk og språkarbeid. Arbeidet skal føre til at hver enkelt barnehage får et system som skal sikre at alle barn får utviklet språket innen sitt potensiale. 

I gjennom prosjektet skal vi sikre at 
- alle barn har tilgang på et rikt språkmiljø innenfor et inkluderende fellesskap. 
- alle barn skal møte ansatte med høy språklig innsikt og kompetanse i språk og språkarbeid. 
- barna får språkstøtte tidlig

«Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring» (Rammeplanen 2017:52)

Friluftsliv og uteliv er en stor del av hverdagen vår, og gjennom hele året bruker vi nærmiljøet aktivt. Vi ønsker at barna skal få et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider, i all slags vær og bli kjent med og glad i naturen.
Gapahuken, lavvoplassen, skogen og nærmiljøet vårt blir mye brukt som turmål. Vi pakker sekken med blant annet forstørrelsesglass, spikke-kniver, tau og annet utstyr vi trenger til gode og spennende opplevelser. Her varierer aktivitetene etter årstidene. Vi plukker blomster, leker og dramatiserer i skog og mark, spikker, hugger ved til bål, lager mat på bålpannen vår, baser i snøen og aker.

Barna oppdager de minste ting; Marihøna på toppen av et kronblad, undring over farger og lukter, hva skjer i skogen? Kan vi finne noe levende under steiner, og har mauren våknet til liv ennå? Bekker, vann og sølepytter er spennende. Mulighetene er mange, og det er bare fantasien og kreativiteten som kan stoppe oss.

Vi i Brøttum, Lismarka og Åsen barnehage er opptatt av å ta vare på naturen rundt oss, og vi rydder alltid opp etter oss og plukker søppel om vi finner noe i naturen når vi er ute på turer.   

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. barnehageloven § 1.» (Rammeplanen 2017:29).

Dokumentasjon handler om å synliggjøre hverdagen i barnehagen. Vurdering innebærer refleksjon og er en forutsetning for målrettet endring.

I vår barnehage jobber vi tverrfaglig med Rammeplanens fagområder. Både i planlagte og spontane læringssituasjoner sammen med barna. Hvordan de enkelte fagområdene vektlegges, er avhengig av barnas alder og utvikling. Her legges det vekt på kreativ utfoldelse, der barna får medvirke i sin egen og andres læring. Nedenfor er en oversikt over hva de ulike fagområdene innebærer. 

«Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold» 
(Rammeplanen 2017:47).

«Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen (…) Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling.» (Rammeplan2017:19)

«Progresjon i barnehagen innebærer at alle barn skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser.» (Rammeplan2017:44)

Progresjon er en positiv prosess mot et mål. Det er ulike ferdigheter og kompetanse som et barn forventes å kunne beherske i løpet av tiden i barnehagen. Det kan være store individuelle forskjeller på når barn oppnår de ulike milepæler. Den voksne skal da vite hva som er neste milepæl og hva som kan gjøres for å kunne motivere, legge til rette for og slik gjøre vegen mot mestring av ny kompetanse best mulig for det enkelte barnet. Vi som voksne i barnehagen skal kunne barnas utviklingsforløp og legge til rette for det- ikke fokusere på  hva barnet ikke mestrer.

En progresjonsplan skal sikre at barna får nye opplevelser og utfordringer å strekke seg mot etter hvert som de vokser og utvikler seg. Utvikling og progresjon skjer i individet som en helhet. 

Rammeplanens fagområder skal «gjenspeile områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse» (Rpl s 47).

progresjonsplan.pdf

årshjul 2022-23

Årsplan 2022-2023