Barnehageloven, Rammeplan og Årsplan

«Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som planlegges og vurderes.» (Rammeplanen 2017:37).
Rammeplan for barnehagen er knyttet til barnehageloven §2- Barnehagens innhold. Den gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Alt arbeid i våre barnehager bygger på barnehageloven og Rammeplanen (2017). De danner grunnlaget for vårt pedagogiske arbeid somkonkretiseres og nedfelles i årsplanen.
 
Årsplanen skal:
  • være et arbeidsredskap for barnehagepersonalet 
  • vise hvordan vi arbeider for å omsette Rammeplanenes formål og innhold
  • dokumentere våre valg og begrunnelser av det pedagogiske arbeidet
  • gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte
  • vise hvordan barnehagen arbeider med omsorg, lek, danning og læring
  • vise hvordan barnehagen jobber med tilvenning og samarbeid med skolen

Årsplanen fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. 

Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ som består av: 

  • Representanter for de ansatte
  • Foreldrerepresentanter fra Brøttum, Lismarka og Åsen barnehage
  • Representant for eier
  • Barnehageleder er sekretær
Foreldreråd består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen. Det skal fremme felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø.
 
Barnehagelederen skal sørge for at saker av viktighet skal forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. (UDIR)

Personalet

Anne Kjersti Sæle, pedagogisk leder

Lena Sønsteby Halvorsen, barnehagelærer

Mitra Narengi, barneveileder

Lidis Andrea Morales, Barne og ungdomsarbeider

Mål og arbeidsmåter

«Gjennom lek og gode opplevelser, skal barna erfare glede, vennskap og tilhørighet i et språkstimulerende læringsmiljø» (Barnehagens overordnede mål)

Pedagogisk innhold, holdninger og verdier
Verdiformidlingen til barna skjer gjennom oss voksne og i våre barnehager er vi bevisst vår rolle som rollemodell for handlinger og holdninger. Barna skal oppleve at de blir sett og at de er en person andre bryr seg om. Vi setter fokus på de mellommenneskelige forhold i barnehagen, skape gode relasjoner, sette ord på og ha fokus på det gode som skjer.

I hverdagen vil vi legge vekt på samvær med det enkelte barn og skape gode relasjoner gjennom lek og forskjellige aktiviteter. Barna løftes frem ved at de voksne setter ord på det positive og anerkjenner barna i situasjonen. En anerkjennende væremåte innebærer blant annet et forsøk på å forstå hva den andre part opplever og er opptatt av. Vi gir den ene parten rett til å «eie» sine egne erfaringer og opplevelser. Ved anerkjennelse mener vi at vi møter barna ut i fra deres forutsetninger, at vi respekterer og tar hverandre på alvor. 

Barna skal bli trygge og sosiale mennesker. De skal vite at «jeg er god nok akkurat som jeg er». De voksne er tydelige og gir barna gode grenser. Hvordan grensene settes er viktig og vi hjelper barna til å forstå dem. Gode rutiner og forutsigbarhet gir en god oversikt. Dette skaper trygghet. Trygge omgivelser er en forutsetning for lek og læring. 

I våre barnehager er det å ta vare på hverandre og vise at vi bryr oss om hverandre en grunnleggende verdi. Omsorg er viktig både for den som mottar og den som gir. Alle skal møtes på en anerkjennende måte. Vi voksne er tilstede og veileder barna slik at de kan lære å vise omsorg for seg selv og hverandre. De voksne veileder barna i ulike samspillsituasjoner i lek, ulike aktiviteter og i å løse konflikter. Vi skal hjelpe barna til å løse konflikter på en god måte slik at begge parter får mulighet til å bli sett og hørt. De voksne skal anerkjenne barnas følelser og hjelpe barna å forstå grensene. Vi setter fokus på hva som er bra å gjøre, hvordan vi kan glede og være gode mot hverandre i hverdagen.

«Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen.» (Rammeplanen2017:7)

 

Mangfold og gjensidig respekt 

«Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet.» (Rammeplan 2017:9)

Det er viktig for oss at hverdagen i barnehagen skal fylles med opplevelser og erfaringer der de enkelte barna kjenner seg sett og forstått. Den enkelte skal ha en følelse av å være unik- med alle sine egenskaper! Det er viktig å la barna få erfaringer med å være en del av et fellesskap. Erfaringer i å hjelpe hverandre, få hjelp, oppleve at vi har ulik kompetanse eller utgangspunkt å møte verden med. 

Vi jobber aktivt med anerkjennende kommunikasjon og å være bevisste voksne som er gode rollemodeller. Hverdagen handler om at alle individer er en del av et samfunn – et lite samfunn som en barnehage eller stort som verden. Alle mennesker har en innflytelse, men alle er avhengig av at de rundt ser hva en ønsker og gir rom for hverandres ønsker og behov. Vi kan alle påvirke til en viss grad ut ifra eget ståsted, men en kan ikke gjøre alt alene! Demokratiske prosesser må læres. Alle sin stemme skal bli hørt og en kan ikke alltid få det slik en vil!

Respekt for hverandre, utstyr og alt liv er en grunnleggende holdning vi alle er avhengig av. Vi lærer barna å se verdien i det de har rundt seg både av mennesker, dyr og utstyr. Denne læringen skjer mye i uformelle læringssituasjoner der de voksne og andre barn er rollemodeller. Holdninger og verdier er i en kontinuerlig læringsprosess. Voksne i vår barnehage er bevisste sine handlinger for å kunne gi barna kompetanse i mangfold, gjensidig respekt, likestilling og likeverd. Vi er alle like mye verdt og vi er alle avhengige av hverandre i større eller mindre grad.

«Personalet må reflektere over sine egne holdninger for best mulig å kunne formidle og fremme likeverd og likestilling.» (Rammeplan 2017 :10)

«Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet.» (Rammeplan 2017: 10)

 

Danning og barnas mulighet til medvirkning i egen hverdag
Hvordan kommer anerkjennende kommunikasjon og medvirkning  til uttrykk i danningsprosessene i vår barnehagehverdag?

«Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. barnehageloven § 1 og § 3, Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1.» (Rammeplan 2017:27)

For å kunne ivareta barnas rettigheter som deltagere i barnehagen, er det viktig at vi voksne er bevisst barnas ulike uttrykksformer, det verbale, nonverbale og det kroppslige. Vi voksne må være åpne for det uventede, utfordrende og uberegnelige. Det som blir viktig i planleggingen er at vi velger et innhold som har kulturelle og verdimessige kvaliteter som barna vil kunne vokse på og ha glede av.  Vi må i barnehagen ha planer som gir rom for barnas spontanitet og kreativitet 

Hverdagen i barnehagen planlegges slik at det gir rom for barnas egne initiativ. Vi lytter til barnas ønsker og legger merke til deres interesser. Dette tar vi med i vårt pedagogiske arbeid. De yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale medvirker ved at de voksne tar utgangspunkt i deres kroppslige uttrykksformer og nonverbale språk. Barna gir på ulike måter uttrykk for hvordan de har det i ulike situasjoner. Vi voksne må være gode observatører som er tilstede der hvor barna er, slik at vi kan fange opp det som blir sagt eller gjort. Vi lytter til barna og viser at det de sier har betydning for oss. Barna opplever på denne måten at de blir tatt på alvor og kan påvirke sine omgivelser på en positiv måte, noe som gir et godt selvbilde og en opplevelse av egenverdi.

«Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov.Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måterenn gjennom tale har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår» (Rammeplanen 2017:27)

 

Danning
Danning er en prosess som skjer i møte mellom mennesker. Danning rommer alt og er mer enn omsorg, læring og oppdragelse. God omsorg og trygg tilknytning fremmer danningsprosesser. Er du trygg tåler du av og til å være usikker og du blir ikke redd for å vise din nysgjerrighet overfor andre. Danning oppstår ved at fokus rettes på barnas egen meningsskapning og prosesser som oppstår i opplevelser og erfaringer i dagliglivet.

Danning handler for oss om:
«Mennesklig oppblomstring»
«Å bli den beste utgaven av seg selv»
«Danning er det du sitter igjen med etter at du har glemt det du har lært» (Ellen Kay)
«Lære om meg selv og mitt forhold til andre mennesker»

Trygghetssirkelen

Trygghetssirkelen er et verktøy i form av en tankemåte som har fokus på at den voksne skal være der for barnet. Tanken er at den voksne skal være en trygg havn og en sikker base for barnet. Den voksne skal motivere og støtte i barnets utforskning og samtidig være en trygghet de kan komme til om noe føles vanskelig. Barnet skal kjenne en trygghet i den voksne som er sensitiv og tilstedeværende for barnet. De ansatte i barnehagen er profesjonelle omsorgsgivere og de har kompetanse i forhold til barns sosioemosjonelle utvikling og den voksnes rolle i den. Brandtzæg, Torsteinsen og Øiestad har i boka «Se barnet innenfra» (2015) vist at vi i jobben med trygghetssirkelen setter fokus på de grunnleggende spørsmålene, «Hvem er jeg?» «Hvilken verdi har jeg?» og «Hvordan kan jeg være i sammen med andre?». Dette ser vi som viktige tanker i jobben med barna i barnehagen. 

«Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. Barnehagen er også en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet og bidrar til å legge grunnlaget for et  godt liv. Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn, jf. Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 3 nr. 1» (Rammeplanen: 2017:8)

trygghetssirkel.jpg

Illustrasjonen er hentet ifra boka «Se barnet innenfra» (Brandtzæg, Torsteinsen og Øiestad 2015).

Tidlig innsats

«Vi skal ha en barnehage og skole som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklige bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller. Det krever inkluderende fellesskap og tidlig innsats» (Stortingsmelding 6 (2019-2020).

For å sikre kvalitet og at alle barn får et godt tilbud og blir ivaretatt på en god måte i barnehagen har vi ut i fra faglige diskusjoner i personalgruppa utarbeidet rutiner og mål for å kunne fange opp barns behov tidlig. 

Tidlig innsats handler om å sikre en best mulig start i livet for alle barn, forebygge eventuelle utfordringer og gi hjelp så tidlig som mulig når det er behov for det. 

Hvordan kommer dette til syne hos oss?
Ny i barnehagen: Vi er opptatt av å gjøre oppstarten i barnehagen best mulig for både barnet og dere foreldre. Vi vektlegger et nært samarbeid og en god dialog. Barnet vil få en voksen som er nærmest barnet den første tiden. Det er viktig å være bevisst på at denne tiden har betydning for barnets start på barnehagelivet men også for hverdagen videre. Barn og foreldre  inviteres til å besøke barnehagen før oppstart. Nye foreldre inviteres til informasjonsmøte og alle nye foreldrene får tilbud om oppstartsamtale. 

Vi har aktivt fokus på trygghet og tilknytning i alle situasjoner i hverdagen og jobber ut i fra prinsippene til «trygghetssirkelen» (se trygghetssirkelen s.11).

Vi benytter oss av deltagende observasjon av barna som individ og i gruppe. For å finne ut av grunnleggende ferdigheter som språk og motorisk utvikling benytter vi oss blant annet av kartleggingsverktøy som «TRAS» og «Alle med». 

I avdelingsmøter  og personalmøter drøfter vi regelmessig  barn og organisering av avdeling ut i fra aktuelle behov. Enkeltbarns utfordringer blir tatt på alvor og fulgt opp. For å analysere situasjoner i forhold til barn i et individ og systemperspektiv er  «Pedagogisk analyse»  en modell vi bruker for blant annet å konkritisere opprettholdesses faktorer og forbedringsmomenter.

Barna deles i små  grupper deler av dagen noe som gir en større forutsigbarhet og oversikt.

En gang i måneden har vi møter hvor vi drøfter, oppdaterer og vurderer behov rundt enkeltbarn. 

Enheten fokuserer på faglig oppdatering av personalet og at personalet skal se barna og vite hva de kan tilby for å legge tilrette for videre utvikling for den enkelte (jfr. Progresjonsplan s.27)

Psykologisk førstehjelp «grønne tanker-glade barn». Avdelingene  har utarbeidet planer for hvordan vi jobber med  dette. Kommunen arrangerer årlige kurs slik at alle, også nyansatte får opplæring (se mer om dette på s.21).

Vi har tett samarbeid med spesialpedagog  ansatt i kommunen som jobber direkte med enkeltbarn og gir veiledning til øvrig personal. For å styrke det spesialpedagogiske tilbudet innad i enheten organiseres og legges det til rette for kompetanseheving blant ansatte. Vi har ansatte med spesialpedagogisk kompetanse som  jobber direkte med enkeltbarn og veileder øvrig personal.

Barnehagene samarbeid med andre tjenester og innhenter  annen ekspertise ved behov- som fysioterapeut, logoped, spesialpedag og barnevern.

PPT- vi har et godt samarbeid med PPT og har jevnlige kontaktmøter gjennom året. I tillegg til daglig observasjon og drøftinger i personalgruppa  har vi i disse møtene mulighet  til å drøfte  og få veiledning i forhold til barn og organisering rundt barn. Individsaker  kan drøftes anonymt og åpent(i samråd med foresatte) i samarbeidstid eller pr.tlf.

Vi har rutinebeskrivelser for overgang  fra liten til stor avdeling og  fra barnehage til skole. På våren har vi faste besøksdager (også med foreldre) for de som skal bytte avdeling.Vi har gjennom året felles aktiviteter ute og inne slik at barna blir godt kjent,trygge og klare for å bytte avdeling. Det vil også her være faste voksne som «følger» barnet den første tiden, alt etter barnets behov. Ved barnehagestart og ved overgang til ny avdeling  og i hverdagen generelt jobber vi bevisst ut i fra trygghetssirkelen (se s.12.)

Barnehagene har retningslinjer for å etablere gode samarbeidsrutiner  med foreldre. Vi har blant annet stort fokus på utviklingssamtalen og har utarbeidet egne maler som utgangspunkt for samtalene.

Trivsel og glede - vennskap, lek og læring

«Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling» (Rammeplanen 2017:20).

Leken kjennetegnes ved at den er frivillig og spontan. Det er i leken at barnets indre forestillinger, fantasi og erfaringer kan prøves ut. Leken skjer på barnets egne premisser og er deres viktigste arena for å skape opplevelser, gjøre erfaringer og bearbeide inntrykk. Leken er hovedbeskjeftigelsen for barnet og det er viktig å sette fokus på at leken er et mål i seg selv! 

I barnehagene har vi stort fokus på lek og mener vår viktigste oppgave er å legge til rette for og utvikle barnas lek.Vi undrer oss sammen med barna og stiller spørsmål som bygger opp under barns undring. Leken er barnas arena og det er barna som skal bestemme utviklings-forløpet i leken, vi voksne er med for å bistå i leken. Vi voksne kan være lekekamerat og bygge videre på det barna kommer med.I leken lærer barna å samarbeide,ta hensyn til hverandre,de lærer å forholde seg til hverandre og hvilke regler som gjelder i et sosialt fellesskap. Vi tilrettelegger for gode lekemuligheter og skaper muligheter til utfoldelse. Leken er kreativ og fantasiful, utfordrer fysiske ferdigheter og den utvikler barnas språk og kommunikasjonsevne. Ileken opplever barna stor grad av mestringsglede og ferdigheter knyttet til sosial samhandling med andre mennesker. Den voksne legger rammene for lek med tilgang på tid, utstyr og områder.


Hvordan kommer dette til syne i vår hverdag:

  • Vi er bevisste på lekemiljøet og utformingen av denne. Vi ønsker at den skal inspirere til og gi rom for variert lek. 
  • Vi deler i smågrupper for å fremme kontakt og stimulere vennskap mellom barna. Her får barna felles opplevelser og muligheten til å fordype seg i et tema barna er opptatt av. 
  • Vi setter av både tid og rom til frilek og organiserte aktiviteter. 
  • Vi undersøker, oppdager og prøver å forstå sammenhenger sammen med barna. Vi setter ord på det som skjer og på det vi ser og opplever. 
  • Vi legger til rette for språkstimulerende miljø. I rutinesituasjoner, frilek, organisert lek, mm.
  • De voksne er oppmerksomme på det barnet gir uttrykk for, prøver å forstå barnet og stiller åpne spørsmål. Vi bygger videre på barnas initiativ og interesser i vårt pedagogiske arbeid.
  • Vi ler sammen og tar initiativ til lek og moro. Vi kan tulle og tøyse sammen.
  • Vi er tilstede i hverdagen og observerer, støtter og veileder barnas lek. Vi er leke- og samspillspartnere. For at barna skal oppleve mestring, får de utfordringer tilpasset sin alder og sine forutsetninger. 

 

Omsorg- en forutsetning for barnas trygghet og trivsel

«I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.» (Rammeplanen 2017:19)

I vår barnehage er de voksne sensitive ovenfor barnas behov. Vi legger til rette for at alle barna kan knytte seg til personalet og til hverandre. Vi mener at god omsorg og trygghet fremmer danningsprosesser. Hvordan ulike situasjoner håndteres er avgjørende for danningsprosessen til barna.

Vi voksne er bevisste på betydningen av å være tilstedeværende sensitive voksne som møter barna som et subjekt, et selvstendig og unikt individ med egne tanker, meninger og følelser. En god omsorgsrelasjon i seg selv skaper trygghet. Der det er trygghet skjer det danning. Dette forutsetter at vi ser på barna som en aktiv aktør i sin egen og andres læring. 

Hvordan kommer dette til syne i vår hverdag:

  • Vi hilser alltid på barnet ved levering og ønsker dem velkommen. Dette gjør vi for å etablere kontakt og trygge barnet i overgangen. 
  • Vi er tilstedeværende voksne både kroppslig og mentalt. De voksne møter barnet på det fysiske, men ser også barnet og lærer det å kjenne. 
  • Vi forsøker å være sensitive ovenfor barna. Vi møter barna gjennom å lytte, legge merke til, handle, føle og mene. Den voksne anerkjenner barnet og følger opp dets tanker og handlinger. 
  • Vi er sammen med barna i ømhet, glede, trøst og latter. 
  • Vi gir rom for barnas eget initiativ for å fremme barnas egenverdi.
  • Vi ivaretar barnas behov for fysisk omsorg, inkludert deres behov for ro og hvile 
  • Vi gir hverandre og barna oppmuntringer og gode tilbakemeldinger

 

Sosial handlingsdyktighet

«Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill.»  (Rammeplanen 2017:22)

Sosial kompetanse handler om hvordan man forholder seg til hverandre og de du har rundt deg. Utvikling av sosial kompetanse og sosiale ferdigheter skjer i samspill med andre- mellom barn-voksne, barn-barn, i rutinesituasjoner, i lek og i voksenstyrte aktiviteter. Sosial kompetanse handler om å kunne mestre mellommenneskelig samspill og å ha evnen til å forstå og innrette seg etter den sosiale situasjonen man er i. Sosial kompetanse er ikke medfødt og må tilegnes gjennom målrettet læring og egen erfaring gjennom deltagelse. I møte med andre er tilbakemeldinger en viktig del av denne læringsprosessen. Slik utvikles den sosiale kompetansen til det enkelte individ kontinuerlig.

Vi har en viktig oppgave i å legge til rette for at barna får ulike erfaringer i møter med andre. Vi voksne skal være en som er tilstede i situasjoner og vurderer hvordan de enkelte kan oppleve mestring i møte med andre. Dette forutsetter at den voksne er tilstedeværende og sensitiv for de de ulike behov og kan gi den individuelle støtten som er nødvendig. Hverdagen gir oss stadig nye situasjoner å forholde oss til og vi voksne skal da ha en støttende funksjon som oppmuntrer, legger til rette for og støtter slik til at barna tar valg og får erfaringer som gjør dem selvstendige. Ulike behov skal dekkes og rammer skal settes slik at allsidighet og kompetanse fremmes i alle situasjoner. Å mestre sin hverdag handler om å ha mot til å møte utfordringer.Dette forutsetter at en har møtt anerkjennelse og fått erfaringer i å møte det nye! Leken er en viktig arena hvor barna har gode forutsetninger for å utvikle sosial kompetanse i trygge og forutsigbare omgivelser der voksne er aktive støttespillere.  Gode voksne er gode rollemodeller!

Vi skal legge til rette for at barna skal kunne:

  • Leve seg inn i andres situasjon, hjelpe hverandre, vente på tur, dele og føle glede ved å dele og samarbeide.
  • Delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende.
  • Vise at de bryr seg om hverandre og vise omsorg for hverandre.
  • Medvirke til positive former for samhandling.
  • Oppleve egenverd og mestring.
  • Delta i lek med jevnaldrende og føle tilhørighet i et positivt felleskap. 
  • Utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv.
  • Forhandle, ta andres perspektiv og løse konflikter på en positiv måte.

Språk

«Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling.» (Rammeplan2017:23)

Det å være en del av et språkmiljø skjer allerede fra vi blir født. For at barna selv skal bli en aktiv del av dette er de avhengig av at voksne de møter gir tilbakemeldinger som gir et språklig samspill. 

Når vi voksne er mye i sammen med barna i lek og i hverdagssituasjonene snakker vi mye sammen og språket til barna stimuleres. Vi fokuserer på den voksnes rolle og den trygge relasjonen  som må skapes mellom barn og voksne. Det å skape et godt språkmiljø handler om å tilrettelegge med materialer og utforming av det fysiske rommet samtidig som det skal være trygt og godt miljø med voksne som er tilstede og bevisst sitt eget språk.

Barn erobrer verden gjennom språket. Gjennom å uttrykke tanker og opplevelser blir de en del av fellesskapet rundt seg. Barn kommuniserer med hele seg. Det kan være øyekontakt, gråt, smil, latter, hudkontakt, pludring eller tale. Å herme etter andre er den viktigste måten å lære på for de aller minste.  

I sosialt samspill er språket og kommunikasjon alltid tilstede. Alle forstår sammenhenger ut ifra sin kompetanse. Synet på seg selv som individ er avhengig av språket. Det er tilbakemeldinger fra omverden som gir oss forståelse og innsikt. Identitet og tilhørighet i et samfunn forutsetter en form for kommunikasjon. Ethvert menneske trenger et språk i utviklingen av sin forståelse av sine følelser og det sosiale samspillet det er en del av.

Vi synger,danser og hører mye musikk i barnehagene våre. Musikk stimulerer blant annet konsentrasjonsevnen og lytteevnen. Lytteevne gir grunnlag for bedre språk, som igjen gir grunnlag for bedre kommunikasjon med andre barn.

Flanellograf, eventyr og dramatisering er aktiviteter som fenger barna. Når vi leser for barna legger vi vekt på å øke konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten.Barn som blir lest for utvikler ordforråd og språket. Bøkene vi leser for de minste har store gode bilder og lite tekst. Å samtale om det vi ser i bildene blir viktig. For de største blir det i tilegg viktig med bøker med mer tekst og mindre bilder slik at de utvikler fantasien sin.
 

Eventyr
Vi bruker eventyr som et gjennomgående tema i jobbinga vår. Det er et tema som alle alderstrinn finner spennende og som gir mange muligheter for tilnærming. Felles for alle eventyr er at det er kulturarv, språkstimulerende og spenning. Eventyr som tema gir gode muligheter for kreativ tenkning. Gjenfortelling verbalt gir god språkstimulering. Dramatisering og eventyrenes gjentagende handling gir muligheter for det enkle men også de mer kompliserte uttrykk. 

Eventyrenes skildringer som viser ulikheter og mangfold gir muligheter for refleksjoner med barna. Det å jobbe med eventyret som historie er spennende men også å sette fokus på at det er underliggende ønsker om formidling av holdninger og verdier. Er du det beste mennesket om du er rik og berømt? Oppnår du noe om du ikke eier noe jordisk i utgangspunktet? Hvordan skal vi forholde oss til våre medmennesker? Eventyr har mange nivå i sin formidling. Ingen kjenner det eneste riktige og vi kan sammen finne sannheter! 

Hverdagslivet i barnehagen, tradisjoner og aktiviteter

I starten på det nye året står tilvenning i fokus. I denne perioden legger vi derfor opp til aktiviteter som fremmer trygghet og gode relasjoner. Nye og gamle barn skal bli kjent med hverandre og finne sin plass i gruppa.

Utover året har vi stort fokus på  felles opplevelser, muntlige fortellinger, eventyr, drama, sang og musikk.Turer og gapahuken vår. Formingsaktiviteter ute og inne. Undring over årstidenes forandringer og dens kjennetegn. Vi vil gjennom lek og aktiv deltagelse fra oss voksne og bevisst oppdeling i smågrupper legge til rette for etablering av gode relasjoner og utvikling av vennskapsbånd.

 

Måltidet
Måltidet skal ikke bare dekke sulten og tørsten, men er en situasjon der vi kan oppnå en god fellesskapsfølelse, glede og konsentrasjon. Barna skal kunne føle glede ved å mestre selv, ta egne valg og ikke minst er dette god språktrening. Her har vi mange muligheter til gode situasjoner med barna. Noen barn hjelper den voksne med å dekke bord. Dette er en populær aktivitet. Barna gleder seg stort over å mestre. ”Jeg er en viktig person, jeg kan hjelpe til”. 

Personalet skal:

«Legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna» (Rammeplanen 2017:50)

 

Stell og bleieskift
Stellet av de små skal være preget av at vi har ro og tid. I disse situasjonene legger vi vekt på å skape nærhet. Stunden utnyttes til noe mer enn bare å skifte bleier. I forhold til barnet går vi inn i en tett kommunikasjon. Samtidig stimuleres språket. Vi snakker med barnet, setter ord på bl.a. kroppsdeler og klær, og vi  tuller og tøyser sammen. Humor er viktig. Fysisk kontakt, det å bli bevisst på sin egen kropp, er med på å styrke jeg - utviklingen. Vi bruker rim og regler som handler om kroppen som passer fint i disse situasjonene.


Soving og hvile
Søvn og hvile trenger barna i en barnehagehverdag som er full av inntrykk. De minste barna sover ute i vognene sine. Ved behov hviler de største barna på en madrass, lytter til musikk eller en bok.    

 

Turer, barn og voksen ut i naturen

«Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring» (Rammeplanen 2017:52)

Friluftsliv er viktig for oss og gjennom hele året bruker vi nærmiljøet aktivt. Vi ønsker at barna skal få gode opplevelser til alle årstider, i all slags vær og bli kjent med og glad i naturen. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Gapahuken, lavvoplassen , skogen og nærmiljøet vårt blir mye brukt som turmål. Vi pakker sekken med forstørrelsesglass, kniver, tau og annet utstyr vi trenger til gode og spennende opplevelser. Her  varierer aktivitetene etter årstidene. Vi plukker blomster, leker og dramatiserer i skog og mark, spikker, hugger ved til bål, lager mat på bålpannen vår, baser i snøen og aker. Barna oppdager de minste ting; Marihøna på toppen av et kronblad, undring over farger og lukter, hva skjer i skogen? Kan vi finne noe levende under steiner, og har mauren våknet til liv ennå? Bekker, vann og sølepytter er spennende. Mulighetene er mange, og det er bare fantasien og kreativiteten som kan stoppe oss.

 

IKT i barnehagen
Teknologi påvirker hvordan barn lever, leker og lærer. I alle deler av samfunnet har informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) en sentral plass. Mange barn kommer til barnehagen med kunnskap om og erfaring med IKT. Barn er nysgjerrige og ønsker gjerne å forstå hvordan ting fungerer. IKT kan supplere barnehagens arbeidsmåter, være en støtte i barns utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer. I vår Ipad ligger det spill som utfordrer hukommelse, språk, logisk tenkning, humor og glede. Barna har også tilgang til en bærbar PC og smartboard. Vi bruker også PC’ene på personalrommet og kontorene sammen med barna når vi skal finne bilder eller andre ting på nettet. Avdelingene har også digitale kamera.

 

Trafikkopplæring
Vi er mye ute på tur og har i den sammenheng fokus på trafikkopplæring. Vi arbeider med å bevisstgjøre barna om hva som er viktig å tenke på i trafikken i de ulike situasjonene. På denne måten lærer de både gjennom fortelling og handling. Vi gjennomfører hvert år en trafikksikkerhetsuke. Her har vi fokus på trafikksikkerhet og gjennomfører praktiske øvelser i trafikkbildet. Vi har utarbeidet en trafikksikkerhetsplan som deles ut ved oppstart.

 

Størst i barnehagen
Vi ønsker at det siste året i barnehagen skal være noe som ungene ser fram til og som er spesielt for de som skal begynne på skolen. Vi ønsker at barna som har sitt siste år i barnehagen skal ha noen egne opplevelser. Hva betyr det egentlig å være størst? Barna skal få lov til å føle at de er eldst, og de vil oppleve litt andre aktiviteter enn resten av barnegruppa.

 

Karusellkoret
Karusellkoret er i regi av Ringsaker kommune og vi har valgt å være med på dette.Målet for karusellkoret er å gi 5 åringene i Ringsaker kommune gode musikk og litteratur opplevelser. I år er det Alf Prøysens forfatterskap barna skal bli kjent med. Barna  skal bli kjent med  hans sanger og litteratur .Oppstarten er i januar, og det blir besøk av profesjonelle sangere og besøk fra biblioteket med høytlesing. Prosjektet avsluttes til vanlig med felles konsert i Prøysenhuset i mai men på grunn av Covid.19 blir dette annerledes i år. Planen er at barna synger på sommeravslutningen for dere foreldre.

 

Samarbeid med andre barnehager og skole
På våren samarbeid vi med andre barnehager som tilhører samme skolekrets. De største i barnehagene møtes og blir kjent før skolestart. Vi besøker hverandre, er på turer, besøker skolegården m.m. Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skole legge til rette for at barna kan få en så trygg og god overgang til skolen som mulig. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi barna et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen.

 

Grønne tanker glade barn/Psykologisk førstehjelp
Psykologisk førstehjelp for barn, har som hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Grønne tanker- glade barn, brukes som metode for å hjelpe barna til å utvikle gode holdninger til seg selv og andre. Psykologisk førstehjelp har blitt en del av hverdagen i barnehager og skoler i Ringsaker. De eldste har temasamlinger som de starter opp med om høsten. Avdelingene  har utarbeidet planer for hvordan vi jobber med  dette. Kommunen arrangerer årlige kurs slik at alle, også nyansatte får opplæring.

Vi anbefaler dere å  ta turen innom www.salaby.no eller laste ned appen «Glade maur».

 

Engelsk, antall rom og form
Engelsk og antall, rom og form er en fast del av det pedagogiske arbeidet i barnehagene. Intensjon er tidlig innsats og økt læringsutbytte. Gjennom lek og hverdagsaktiviteter skal barnehagen gi barna en begynnende forståelse for matematikk og engelsk.

 

Engelsk
Vi ønsker å stimulere barnas språkbevissthet i hverdagssituasjoner  hvor de voksne er aktive, interesserte og undrende i samspill med barna. Barna lærer engelsk ved at vi bruker engelske fraser og ord i lek, rutinesituasjoner og i de daglige aktivitetene. Vi synger sanger, og forteller eventyr på engelsk.Leker med engelske ord,rim og regler.

 

Antall rom og form

«Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagliglivet, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende» (Rammeplan 2017:53).

Gjennom samspill voksen - barn ønsker vi å skape undring og vekke nysgjerrighet for antall rom og form. I lek og hverdagssituasjoner ønsker vi at barna skal oppleve glede og mestring i møte med matematikk i barnehagen. Gjennom ulike aktiviteter, lek og eksperimentering får barna erfaring med bl.a.: geometriske former, tall og mengder ,posisjon, plassering og lokalisering, størrelser og sortering, likheter, ulikheter og antall, mål og vekt.

Dette skjer gjennom: Spill, puslespill, sanger rim og regler,eventyr og dramatisering,lek med former og mønster,sortering og telling,fokus på matematikk i samlingsstund, eks. Kims lek,deltagelse i den praktiske hverdagen som matlaging (veie - måle –telle..),dekke bord (telle, sortere.) rydde, vaske osv.Bruke digitale verktøy,butikklek, snekring, turer mm. Barnehagen har lett tilgjengelig materiell som stimulerer til undring og utvikling f.eks mattepakken, spill, puslespill, vekt, bøker mm.

 

Desember
Gode lukter, gode smaker, julesanger, julefortellinger, glede, moro og ikke minst spenning skal prege hverdagen vår før jul.

Advent, juleforberedelser og juletradisjoner:
Hver morgen har vi adventsstund med  tenning av lys, kalender, julefortellinger og julesanger.”Hva venter vi på, mon tro?”. Barna skal oppleve ro, spenning, forventning og glede.De skal oppleve glede ved å skape noe selv og gi bort til andre. Barnehagen skal fylles med gode lukter, lys, sang og musikk. Vi lager litt julegaver, men tanken er først og fremst å skape ro og god atmosfære. Det blir nissefest for små og store nisser i barnehagen. Vi lager nissegrøt og synger julesanger. Kanskje har  nissefar våknet  slik at han avlegger oss et lite besøk.  Julebord: Vi dekker til langbord og det serveres julemat.  Dette er en dag vi roer ned og har et ekstra fokus på å ta vare på hverandre. De barna som vil kan gjerne pynte seg litt denne dagen. På grunn av Covid-19 utgår fellesarrangement som Lucia og grøtfest med foreldre. 

Foreldresamarbeid

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. barnehageloven § 1.» (Rammeplanen 2017:29).

Foreldresamarbeid er for oss en helhet som består av samarbeid, innflytelse og deltagelse i noe felles- det vi har barna. Vi i barnehagen legger stor vekt på at dere som foreldre/foresatte skal ha en stor grad av medvirkning på barnas hverdag. Vi er avhengig av et godt samarbeid med dere som kjenner barna best.  Det er viktig at vi hele tiden utveksler informasjon som kan ha betydning for barnets trivsel og utvikling.  Dette bidrar til å gi dere foreldre og oss i barnehagen et tydelig og allsidig bilde av barnet. For at vi i barnehagen skal gjøre en best mulig jobb til enhver tid, må vi stadig utvikle oss videre. Vi ønsker derfor tilbakemeldinger fra dere på jobben vi gjør. 

Vi legger opp til samarbeid ved: 

  • Daglig kontakt i hente- og bringesituasjoner
  • Foreldremøter høst og vår
  • Utviklingssamtaler 
  • Oppstartsamtale
  • Månedsplaner 
  • Informasjonsskriv 
  • Fellesarrangement
  • Brukerundersøkelser 
  • Samarbeidsutvalg / foreldreråd
  • Undersøkelser - Kultur for læring

Skulle dere ha behov for å snakke med en av oss i personalet utenom foreldremøter og utviklingssamtaler så ta kontakt så setter vi av tid til et møte! Vi ønsker en god dialog med dere foreldre. Dialogen med dere foreldre er en forutsetning for å skape kontinuitet mellom hjem og barnehage. Sammen kan vi gi barnet de beste forutsetninger, for en trygg og harmonisk oppvekst og utvikling! 

Kultur for læring 2020-2021

Rutinesituasjoner og språkstimulerende læringssituasjoner
Kultur for læring er et utviklingsprosjekt som alle barnehagene og skolene i Ringsaker tar del i. Oppstarten av prosjektet var høsten 2017 og skal følge oss frem til 2021. Alle barnehager i Ringsaker kommune har det siste året jobbet med «Gode rutinesituasjoner» i barnehagen. Dette året ønsker vi i vår enhet i tilegg å sette fokus på «språkstimulerende læringsmiljøer». 

Rutinesituasjoner er voksenstyrte. Dette kan være måltid, stell, garderobesituasjonen, søvn\hvile og bringe- og hentesituasjonene. Dette er situasjoner som tar en stor del av barnas hverdag og som har et definert praktisk element. Her skal det gis rom for gode relasjoner, samspill og eksperimentering. For å skape gode øyeblikk i rutinesituasjonene må de være godt organisert, være tid og rom. Det er viktig med nærhet, sensitive voksne, støtte til læring og mestring. I våre barnehager vil vi i år fortsette arbeidet med å sette fokus på «Hvordan utnytte rutinesituasjonene til å oppnå gode samspill og språkstimulerende læringsmiljø?» Dette jobbes det systematisk med og vi ser at fokuset på rutinesituasjoner sist barnehageår har gitt positive effekter. Vi ser at dette utviklingsarbeidet er en prosess som er spennende og positiv. 

Informasjon, dokumentasjon og vurdering

Informasjon og dokumentasjon
Dokumentasjon handler om å synliggjøre hverdagen i barnehagen. Vurdering innebærer refleksjon og er en  forutsetning for målrettet endring.

  • Vi dokumenterer hverdagen vår gjennom bruk av bilder og tekst. Det tas bilder av ulike aktiviteter, turer og lek.  Bildene settes inn i en digital fotoramme som henger på veggen i barnas garderobe. Gruppene har også egne bøker som kan lånes med hjem? 
  • Månedsplan og informasjonsskriv sendes ut i begynnelsen av hver måned. Dagen i dag og div. informasjon skrives på tavle i gangen, eller sendes ut på mail. 
  • Vi har foreldremøter to ganger i året. På høsten er det informasjonsmøte og på vinteren er det et tema møte.
  • Det blir arrangert ulike fester som høstsuppefest, grøtfest, påskefrokost og sommerfest. På grunn av Covid.19 utgår disse med unntak av sommerfesten som arrangeres ute.
  • Samarbeidsutvalget (SU) møtes. Informasjon og godkjenning av årsplanen. 
  • Alle får tilbud om minimum to utviklings-samtaler i året. Her snakker vi om hvordan barnet har det i barnehagen og barnets utvikling. Alle foresatte må komme til minst en samtale. 
  • Informasjonshefte deles ut til nye barn. 
  • Årsplanen sendes ut til alle foresatte på mail, og legges ut på barnehagens hjemmeside.

Følg gjerne med på vår facebook side hvor dere kan se bilder og informasjon om opplevelser ifra hverdagen i barnehagene.

Transponder er en digital kommunikasjonsplattform som er tatt i bruk i kommunale barnehager i. Denne skal ikke erstatte den gode daglige dialogen mellom barnehage og foreldre, men være en plattform for de korte beskjedene og fraværsregistrering. Alle foreldre/foresatte har sammen med personalet på barnets avdeling tilgang til den informasjonen som deles i barnets meldingsbok.

 

Vurdering

  • Personalmøte: Vi har personalmøte en gang i måneden. Her vurderer og reflekterer vi over arbeidet vårt på ulike måter, blant annet ved praksisfortellinger og diskusjoner, faglig utvikling og kurs.
  • Avdelingsmøte: Hver avdeling har avdelingsmøter annenhver uke. Her gjennomgås planer, tema og barnegruppen. Enkeltbarn blir løftet frem, og på den måten sikrer vi at alle barna blir fulgt opp.
  • Ped.leder møter: Vi har møte med alle pedagogiske ledere annenhver uke. Her planlegger og vurderer vi innhold, tema, aktivitet, mål, m.m.
  • Foreldre: Vi ønsker et tett samarbeid med dere foreldre, i bringe- og hente- situasjon, foreldremøter, utviklingssamtaler, samarbeidsmøter, SU, brukerundersøkelser med mer. 
  • Barna: De voksne er lydhøre ovenfor barnas ønsker og synspunkter. Gjennom å observere og snakke med barna, ser og hører vi hvordan de har det. Vi snakker med barna i uformelle og formelle situasjoner, i for eksempel hverdagsaktivitetene og samlingsstunden. Her får vi også inn barns medvirkning. 
  • Eier: Kvalitetsikrer virksomheten vår.

Rammeplan og fagområdene

I vår barnehage jobber vi tverrfaglig med Rammeplanens fagområder. Både i planlagte og spontane læringssituasjoner sammen med barna. Hvordan de enkelte fagområdene vektlegges, er avhengig av barnas alder og utvikling. Her legges det vekt på kreativ utfoldelse, der barna får medvirke i sin egen og andres læring. Nedenfor er en oversikt over hva de ulike fagområdene innebærer. 

«Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold» 
(Rammeplanen 2017:47).

«Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen (…) Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling.» (Rammeplan2017:19)

fagområde.PNG

Progresjonsplan

«Progresjon i barnehagen innebærer at alle barn skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser.» (Rammeplan2017:44)

Progresjon er en positiv prosess mot et mål. Det er ulike ferdigheter og kompetanse som et barn forventes å kunne beherske i løpet av tiden i barnehagen. Det kan være store individuelle forskjeller på når barn oppnår de ulike milepæler. Den voksne skal da vite hva som er neste milepæl og hva som kan gjøres for å kunne motivere, legge til rette for og slik gjøre vegen mot mestring av ny kompetanse best mulig for det enkelte barnet. Vi som voksne i barnehagen skal kunne barnas utviklingsforløp og legge til rette for det- ikke fokusere på  hva barnet ikke mestrer.

En progresjonsplan skal sikre at barna får nye opplevelser og utfordringer å strekke seg mot etter hvert som de vokser og utvikler seg. Utvikling og progresjon skjer i individet som en helhet. 

Rammeplanens fagområder skal «gjenspeile områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse» (Rpl s 47).

progresjonsplan.pdf

Årshjul 2020-2021

Les vår årsplan i PDF