«Hvem er mammaen din?» «Jeg har to. En av dem er mammaen din.» Hvis du som 13 åring uten forklaring blir tilbakeført av de du inntil da har kalt Mamma og Pappa, til din opprinnelige familie, vil du begynne å stille spørsmål ved din plass i livet. Og ikke minst, begynne å lete etter svar. Den «tilbakeførte» er en 13 år gammel jente som plutselig og uten å forstå hvorfor, blir ført tilbake til sin biologiske famille etter å vokst opp i en annen, fjern beslektet familie. Jenta kommer fra en trygg og beskyttet tilværelse i en villa ved stranden i en litt større kystby. Familien hun trodde var hennes var velstående, moren kjærlig om omsorgsfull, faren politimann med stor bil, de gikk i kirken, hun hadde venninner, fritidsinteresser, fine klær. Livet i den nye familien er helt annerledes. Det er rotete og kaotisk, mange barn, møkkete og liten plass til henne. I begynnelsen deler hun seng med sin sengevætende lillesøster, Adriana. Det er masse husarbeid som hun absolutt ikke har noen erfaring med og lite mat. Noen av de nye søsknene er fiendtlig innstilt, den nesten voksne storebroren på sin side er alt annet enn broderlig interessert og det er gjensidig. Det er imidlertid lillesøsteren Adriana som skal bli det faste punktet, og vennskapet med henne som etter hvert definerer livet.
En 13 år gammel jente blir brått og uten forvarsel ført tilbake til sin biologiske familie etter å ha tilbrakt hele barndommen med fjerne slektninger. Familien hun trodde var hennes var velstående, foreldrene omsorgsfulle, tilværelsen trygg og beskyttet. Livet i det nye familien er alt annet enn dette. Det er møkkete, kaotisk, mangel på mat, og barn overalt. Hun må utføre husarbeid hun ikke har noe erfaring med og møtes med en fiendtlig innstilling fra flere av de nye søsknene. Den nesten voksne storebroren er på sin side interessert på en lite broderlig måte, og interessen er gjensidig. Men det er lillesøsteren Adriana som blir det faste holdepunktet, og det sterke vennskapet med henne skal etter hvert definere det nye livet.
-Jeg syntes dette var ei fin og koselig bok å lese. Ble alltid ett par kapittler mer enn jeg hadde tenkt å lese, da jeg slet litt med å legge den fra meg.
