Hamar, landets beste idrettsby. Hva er suksessoppskriften og er den bærekraftig?

Hamar fremstår for tiden som en svært suksessrik idrettsby. Storhamar hockey herjer og tok "bøtta" også i år, Storhamar håndball sitt kvinnelag har tatt titler både i fjor og i år og fremstår nå som landets beste håndballklubb for kvinner. HamKam fotball har klort seg fast i Eliteserien. Enkeltutøvere gjør det godt i flere idretter blant annet innen skøyteløp. Breddeidretten ser også ut til å jobbe godt med god deltakelse, og ikke minst er lagene fra Hamar gode vertskap for store idrettsarrangementer både innen bredde og topp (Briskebyturneringen, Storhamar cup, Vikingskipet med VM skøyter, Vang skiløperforening med NM ski etc).

Men under suksessen ulmer det. Toneangivende klubbledere mener kommunen gjør for lite for idretten og ønsker seg både mer økonomisk støtte og bedre anlegg. Sannsynligheten for at kommunen kan bruke mer midler på idretten er liten, siden kommunenes økonomi sannsynligvis vil bli mer anstrengt enn det motsatte. Noen mener at kommunen bruker sine midler på en "urettferdig" måte gjennom at pengene går til eliten og for lite til bredden. Og støtten til ulike klubber og idretter er mer skjev enn balansert.
Flere av elitelagene innen lagidretter har ikke en bærekraftig økonomi, bl.a. Storhamar hockey som senest i vår truet med å slå seg konkurs. Driften baserer seg for flere idretter på at "rike onkler" trår til. Er det bærekraftig over tid?
Mange lag og idretter opplever at det gradvis bli vanskeligere å rekruttere til frivillig innsats, mens man innen flere idretter, bl.a ski ser at utstyrskravene er blitt så store at rekrutteringen svikter og idretten fremstår med en sosial slagside.

Debatten Hamar ønsker se bak suksessen og primært sette søkelyset på dilemmaene i skjæringspunktene mellom Elite - Bredde - kommunens rolle.
Vi har et spennende panel av debattanter med lokal tilhørighet som blir utfordret på ovennevnte utfordringer.