To barn som leier hverandre.

Vennskap fellesskap og lek

Fellesskap

Tida i barnehagen utgjør en viktig del av barndommen for barna. Dette vil vi ta alvorlig, for vi vet at det barna opplever her vil ha stor betydning for deres videre utvikling.

Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Rammeplan for barnehagen framhever at VENNSKAP og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap.

 

I kontakten med andre barn får de trening i å uttrykke seg på ulike måter og lære at andre kan oppfatte ting annerledes enn dem selv. De kan lære å ta og opprettholde kontakt med andre, de kan følge enkle regler i samspill og de kan vise omsorg.

Viktige egenskaper som kreativitet, åpenhet og en positiv selvoppfatning utvikles også særlig gjennom samspill med andre.

Ut fra det syn på utvikling og læring som blir lagt til grunn her blir den uformelle læringen svært viktig. Det er kanskje den aller viktigste formen for læring for barn under seks år. Gjennom uformelle læringsprosesser kan barna tilegne seg grunnleggende ferdigheter på det sosiale området som kan være vel så viktig for å klare seg i framtidssamfunnet som kunnskap om mer konkrete emner.

Kvaliteten i barnehagen kan altså ikke kun sikres gjennom omfattende planer, det blir også viktig hva vi gjør ut av hverdagen i barnehagen. Det indre samfunn i barnehagen vil være av stor betydning, hvilke samværsformer vi har med barna og hva personalet er opptatt av.

Barn skal få god hjelp til å utvikle og utdype sine vennskap.

Til det trengs at vi anerkjenner vennskap som viktige og skaffer oss kunnskap om hvordan vennskap etableres og opprettholdes. Det krever at vi ser på praksis med kritisk blikk. Vi må både se på hvordan vi støtter barns vennskapsuttrykk i hverdagen og hvordan vi organiserer og strukturerer gruppeinndeling, dagsrytme og rutiner.

Vi har som mål å utvikle et miljø som er fritt for mobbing, og i dette arbeidet vil vi også benytte oss av: «Handlingsplan mot mobbing» for Ringsaker kommunes barnehager.

Handlingsplan for mobbing for Ringsaker kommunes barnehager 07.11.2005 Revidert april 2015 bruker denne definisjonen i forhold til hva mobbing er.

Hva er mobbing?

Mobbing blir definert ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner er at:

Det dreier seg om negative, fysiske eller psykiske handlinger begått av en eller flere mot en annen

Den som blir utsatt for erting, plaging eller utestenging, er lett tilgjengelig som del av et fellesskap han eller hun ikke har valgt selv

Det er ubalanse i maktforholdet slik at der er vanskelig å forsvare seg

Noen legger til at:

Handlingene må ha en viss hyppighet og foregå over tid

Handlingen er planlagte eller ondsinnede

Fra «Barns trivsel – voksnes ansvar», veileder fra Utdanningsdirektoratet, 2012.

Vi snakker ikke om mobbing ved vilkårlig erting, konflikter, enkelttilfeller av slåssing og utestengning som når for eksempel barn blir sinte på hverandre, tar leker fra hverandre eller springer opp i raseri for ett eller annet.

 

Vennskap

Fellesskap kan være så mangt, det kan være knyttet til aktivitet, interesser, sted, alder og mye mer. I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og at de kan være i positivt samspill med andre barn og voksne. Barnehagen skal legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Derfor blir det å hjelpe barna til å utvikle god sosial kompetanse viktig i vårt arbeid.

Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med andre barn og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til at de kan mestre det å opprettholde vennskap.

Forståelse for sosiale forhold, sosiale prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser.

Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og det å se andres behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende fellesskap og sosialt miljø.

Lek

Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling, læring, sosialsamhandling og språkligsamhandling. Barnehagen skal inspirere til å gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek – alene og sammen med andre. (Rammeplanen side 20)

Grunnen til at vi prioriterer leken så høyt er at vi mener lek er den mest naturlige aktivitet og samværsform for barn. Gjennom sin lek lærer barna svært mye om seg selv og sitt forhold til andre mennesker. Leken er dessuten full av naturlige utfordringer: Hva skal vi leke, hvordan skal vi gjøre det, hvem skal være hva og lignende.

For at leken skal kunne være utviklende og lærerik, må den gi barna mulighet for å tenke og handle på nye måter. Her er voksenrollen en viktig faktor. De voksne kan konstruere læringsmiljøer, lekemiljøer som er med på å få barna over sitt nåværende utviklingsnivå. Da vil læring og utvikling skje. Leken skal bidra til at barna tenker og handler på nye måter. Barna er gode på å finne inspirasjon til leken i omverdenen rundt seg, det kan være barne-tv, en tur til tannlegen, dyr de så på turen til barnehagen osv.  Noen ganger kan leken stoppe opp litt, og det er da viktig at den voksne kommer inn med nye innspill. Nyere tids forskning peker på viktigheten av den voksnes deltakelse i leken. Voksendeltakelse i leken krever omtanke, og man kan ikke ta for stor plass. Man må finne en balanse mellom det å stille seg til rådighet og bidra med passende utfordringer. Det er med andre ord viktig at de voksne alltid er i nærheten av leken slik at de kan bidra når det er behov.

Barnehagen skal være en plass hvor leken skal spille hovedrollen. Leken er mangfoldig og er med på å bidra til læring, utvikling og ikke minst sosial kompetanse hos barna.

«Hvordan kan vi, med våre voksne sinn, vite hva som vil være interessant for et barn? Hvis du følger dem kan du oppdage noe nytt.» (Jean Piaget)

 

 

 

 

Former i ulike farger på et lysbord.

Matematikk

Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Vi jakter på tall og ulike former ute i naturen og inne i barnehagen, forteller eventyret om ”Gullhår og de tre bjørnene”,(størst, mellomst, minst) og leser om ”Pannekaka” som møter mange forskjellige dyr som vi må telle. Ipad`n vår er også spennende å bruke, den er nesten «magisk». Der kan vi telle, lage former, vi kan sortere og vi kan lære oss å gjenkjenne ulike tall. Vi ønsker å ”møte” matematikk med utforskertrang, nysgjerrighet, kreativitet, glede, humor, interesse -vi ønsker å leke oss frem til ny kunnskap. Det er oftest i leken hvor ungene tilegner seg, erfarer og ser sammenhenger innenfor ulike
matematiske begreper. Kort sagt kan vi si at gjennom leken blir barna oppmerksomme på matematikken i deres egne liv. Så i barnehagen blir ”jakten” på hvor barnet bruker matematikk det overordnede, og at den voksne er det bevisst og griper øyeblikket. Engasjement fra den voksne har positiv effekt uansett hvilken matematisk bakgrunn den voksne har.

Engelsk

Engelsk prosjektet i barnehagen fortsetter også dette barnehageåret. Det har vært et stort engasjement hos både barn, foreldre og ansatte når det gjelder engelsk i barnehagen, noe som har gitt oss mye glede og inspirasjon. Vi vil jobbe videre med å gi barna i barnehagen en viss innsikt i engelsk, øke deres interesse for språk/bli glad i å lære språk, gi barna språkstimulering/begrepsstimulering, samt heve personalets kompetanse innenfor fagområdet. Nye felles kommunale målsettinger for arbeidet med ENGELSK er utarbeidet og gir oss føringer for arbeidet. Vi ønsker å fortsette dette målrettede arbeidet og bidra til det at det skapes en interesse og et engasjement hos barna som gir god motivasjon og danner et godt grunnlag for videre engelskopplæring i skolen. I år vil de eldste ungene fortsette arbeidet med å lære flere hele setninger, ulike fraser og uttrykk i tillegg til enkeltord på engelsk. Navn på klær, mat, farger, familiemedlemmer, årstider og dyr er eksempler på begreper vi vil  arbeide videre med. Vi vil leke med engelsk uttale og ulike lyder og vi utforsker IPad`n vår med ulike engelske spill. Bamsen ”Teddy” vil følge oss gjennom et helt år og ulike årstider. Vi vil også bli kjent med nye sanger, rim og regler på engelsk. Vi ønsker å stimulere barnas nysgjerrighet og glede ved å få kjennskap til et nytt språk, og at de skal få oppleve det å møte et nytt språk som spennende.