Bekjempelse av fremmede arter

For å begrense spredningen av fremmede arter som tromsøpalme, kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø, er forbyggende tiltak viktig. Først og fremst gjelder det å hindre frøproduksjon, men også unngå spredning av frø og infisert jord til nye vokseplasser. Frøene kan transporteres over lange avstander ved hjelp av bekker og elver. Det er derfor viktig at det blir satt inn tiltak så langt opp i bekke-/elveløpet som artene er registrert, og jobbe seg nedover. Dette for å hindre spredning nedstrøms.

Galnebær – informasjon om håndtering og forebygging

De siste ukene har Ringsaker kommune mottatt et stort antall henvendelser knyttet til observasjoner av galnebær og spørsmål om hjelp til å fjerne planten. Vi forstår at mange er bekymret og ønsker rask oppfølging.

På grunn av det høye antallet henvendelser har kommunen dessverre ikke kapasitet til å bistå med fjerning av fremmede arter, som galnebær, på privat eiendom.

Kommunens prioriteringer

Ringsaker kommune må bruke tilgjengelige ressurser på bekjempelse av fremmede arter på:

• kommunale områder
• i og rundt skoler og barnehager
• områder der publikum ferdes mye, som parker, gang- og turveger og andre friluftsområder

Disse områdene har førsteprioritet av hensyn til trygghet, naturmangfold og spredningsfare.

Har du galnebær på egen eiendom?

Dersom du finner galnebær på din eiendom, kan du enkelt fjerne planten selv. Tidlig innsats er viktig for å hindre videre spredning.

Slik gjør du det:

• Bruk hansker.
• Grav opp planten og forsøk å få med så mye av rotsystemet som mulig.
• Legg planten i en tett, blank søppelsekk.
• Lever planten som restavfall (ikke hageavfall) på en av Sirkula sine gjenvinningsstasjoner.
• Gi beskjed til de ansatte på gjenvinningsstasjonen om at du leverer en fremmed plante.

Galnebær må ikke legges i kompost, hageavfall eller kastes i naturen, da dette kan føre til ytterligere spredning.

Følg med etter fjerning

Etter at planten er fjernet, anbefales det å:

• kontrollere området jevnlig
• fjerne eventuelle nye skudd så tidlig som mulig

Dette reduserer risikoen for at planten etablerer seg på nytt.

Tromsøpalme

Tromsøpalme er en storvokst, flerårig art. Den danner rosetter av finnete og grovtannete blad. Bladene kan bli opptil 2 m lange. I sin typiske form er bladene finnete med kort tilspissete fliker. I spiringsåret dannes det kun bladrosett. Etter et par sesonger vokser det opp kraftige stengler med stengelblader i en grenet blomsterstand. Hovedskjermen i toppen av skuddet er 20-50 cm bredt.

Stengelen er hul og kan bli opptil 5 cm i diameter. Den kan være grenet og ha flere samlinger med skjermer. Vanlig størrelse er 1-2 meter, men den kan bli over 4 meter høy. Nedre del av stengelen er ofte burgunderrød. Tromsøpalmen trives godt på en rekke ulike voksesteder som for eksempel beitemark, strandkanter, veikanter, skråninger og skogkanter. Den kan produsere flere tusen frø pr. år.

Kjempebjørnekjeks

Kjempebjørnekjeks danner en rosett av store trekoplete eller finnete blad med langt tilspissete fliker. Rosetten visner om høsten, men planten overvintrer med knopper øverst i rotsystemet ved jordoverflaten. Etter et par år vokser det opp en kraftig stengel med en svær hovedskjerm omgitt av noe mindre sideskjermer. Planten dør etter blomstring. I Norge blir planten ofte 2-4 meter høy, og bladene 1-2 meter lange. Vanlig størrelse på blomsterskjermen er 0,5 meter, men den kan bli bredere. Nedre del av stengel og bladskaft er ofte rødflekket.

Kjempebjørnekjeks har en enorm formeringsevne, og kan produsere opptil 50 000 frø pr. plante. Frøene kan holde seg spiredyktige i 7-8 år. Planten finnes ofte langs veger, på skrotemark, eng, grasmark, skogkanter og bekkedrag. I likhet med tromsøpalme, har også kjempebjørnekjeks hul stengel.

Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en ettårig og storvokst art innført som prydplante. Planten blir normalt 70- 150 cm. høy. De mørkegrønne og tykke bladene er sagtannet med kjertler ved basis og er festet motsatt eller tre i krans oppover stengelen. Blomstene blir ca. 3 cm lange og er rosa, lilla eller hvite. Planten formerer seg med frø. Frøene spres eksplosivt ved at det dannes et trykk i frøkapselen når den modnes. Ved den minste berøring vil kapselen åpne seg brått og skyte frøene opptil 6-7 meter avgårde. Frøene overlever ca. ett år i bakken. Kjempespringfrø blomstrer fra juni til oktober.

Last ned nærmere beskrivelse av de fremmede artene og hvordan du fjerner dem. pdf, 2 MB, åpnes i nytt vindu.

Plansje fremmede arter pdf, 762 kB, åpnes i nytt vindu.

Dersom du vil hjelpe kommunen med å bekjempe blomstene eller frøene til svartelistede planter, kan du fylle ut skjemaet «registering av plantefunn».

Planter og vekster på privat grunn, er huseiers ansvar. Kommunen fjerner ikke disse. Har du fjernet en uønsket plante fra eiendommen din, putter du den i en blank søppelsekk og leverer til en av Sirkula sine gjenvinningsstasjoner. Si ifra til betjeningen at du skal levere en fremmed art. Kommunen kan være behjelpelig med henting og frakt til godkjent mottak. Pakk planten/plantene i tett søppelsekk og kontakt teknisk drift: teknisk@ringsaker.kommune.no.

Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks

Rotkutting: Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme kan bekjempes ved å kutte roten med en spiss spade 15-20 cm. under bakken.
Planten kan etterlates på bakken hvis:

• Planten ikke har utviklet blomster/frø.
• Rota ikke er i kontakt med jord.
• Ingen del av planten får kontakt med rennende vann.
   

Det anbefales allikevel å levere plantene til forbrenning i tette sekker, da det er forbundet mindre fare for videre spredning på denne måten. Ved skoler og barnehager skal hele planten fjernes for å hindre at den står å «blør». Tiltak må gjennomføres i mai/juni, juli og august. Tiltakene vil være mindre omfattende i juli og august enn i mai og juni hvis tiltakene er gjennomført skikkelig de første gangene. Området følges opp de kommende årene.

Slått:
Mekanisk nedkapping med grastrimmer/ryddesag, grasklipper etc. Kan utføres på steder der det er tette forekomster eller ikke er mulig å utføre rotkutting. Slått er ikke like effektivt som rotkutting, og det tar flere år før planten dør. Tiltaket bør derfor brukes unntaksvis og for store og tette forekomster. Plantene bør slås så nær bakken som mulig slik at unge individer blir tatt med. Prosessen må gjentas hver 3 uke fra mai/juni til begynnelsen av september. Dette for å hindre at plantene rekker å utvikle blomster og frukt. Nedkappingen må følges opp flere påfølgende år for gradvis å utarme plantene.

Dersom plantene er i ferd med å utvikle blomster eller frø, må planteskjermen kuttes av før nedkapping utføres. Planteskjermen puttes i tett sekk og leveres direkte til forbrenning.

Kjempespringfrø

Luking og slått:
Bekjempelse må utføres før blomstringsperioden. Planten har grunt rotsystem og er enkel å luke. Ved slått kan planten skyte nye skydd, luking er derfor anbefalt. Gjentas med 3-4 ukers mellomrom. På grunn av frø som kan ligge i jorda, må man følge opp området i et par år. På lik linje som med tromsøpalme og kjempebjørnekjeks kan kjempespringfrø ligge igjen på bakken under de samme vilkårene. Levering til forbrenning er foretrukket.

Det skal brukes gummihansker og klær som dekker hele kroppen (gjerne regntøy), vernebriller og skarpt verktøy. Får man plantesaften på hendene er det viktig å vaske hendene godt før man eksponerer de for sollys, og eventuelt ringe giftinformasjonen på tlf. 22 59 13 00. Plantesaften kan virke korroderende, så utstyret vaskes etter bruk.

Plantesaften hos tromsøpalme og kjempebjørnekjeks er giftig. Får man plantesaften på huden kan det i kombinasjon med sollys dannes blemmer liknende en annengradsforbrenning. Plantesaften kan også være skadelig å få i øynene. Dette er arter som derfor er spesielt uønsket på områder hvor folk (spesielt barn) oppholder seg, som for eksempel parkområder, barnehager, skoler og turstier.

Får man plantesaften på hendene er det viktig å vaske hendene godt før man eksponerer de for sollys, og eventuelt ringe giftinformasjonen på tlf. 22 59 13 00.

Fremmede planter har stor evne til å spre seg. De utkonkurrerer stedegne planter slik at disse forsvinner fra områdene de tidligere fantes. Dette fører til at det blir færre arter i norsk natur. Fremmede arter regnes som den største trusselen mot naturmangfoldet i verden i dag.

Vennligst kontakt:

Jens F. Østvik, teknisk drift
Telefon: 92 42 86 69
E-post: jfos@ringsaker.kommune.no

Trine Nordsveen, teknisk drift
Telefon: 99 49 90 53
E-post: trine.nordsveen@ringsaker.kommune.no