Hopp til innholdet

Klagerett og saksgang

Hvem kan klage

En part eller en som har «rettslig klageinteresse», kan klage på vedtaket. Kommunen skal avgjøre om klagen kan tas under behandling etter forvaltningslovens regler. Avises klagen kan du klage på dette.

Hva kan du klage på?

  • Vedtak i byggesak.
  • Vedtak om reguleringsplan.
  • Vedtak i delesak, grensejustering.
  • Vedtak i seksjoneringssak.
  • Kommunens vedtak etter vegloven (byggegrense, avkjørsel).

Hva kan du ikke klage på?

  • Forhold som er bestemt og avgjort tidligere og klagefristen der har utløpt. Dette gjelder vedtatt reguleringsplan, gitt dispensasjon eller tidligere vedtak i byggesaken.
  • Vedtak om igangsettingstillatelse, med mindre den inneholder endring av vilkår i rammetillatelsen.
  • Vedtak om kommuneplan.
  • Gebyr. Men du kan klage dersom du ber om å få gebyret nedsatt og kommunen avslår det.
  • Hvis det er hensiktsmessig, kan kommunen likevel behandle en klage i stedet for å avvise den.

Klagefrist er tre uker

Klagefristen er tre uker fra tidspunktet du mottok informasjon om vedtaket. Tidspunktet vil gjelde selv om du var bortreist eller av andre grunner ikke fikk lest vedtaket.
I spesielle tilfeller kan klagen behandles selv om du har oversittet fristen. Du må da klargjøre hvorfor du har fremmet klagen for sent eller om det foreligger særlige grunner for at klagen skal bli behandlet.
Dersom du sender inn en foreløpig klage innen fristen, kan du gi begrunnelse senere (likevel uten ugrunnet opphold).
Klagen må være avsendt før fristen går ut.

Krav til klage

  • Klagen må være skriftlig og undertegnet.
  • Du må anføre hvilket vedtak du klager på. Husk å bruke ordet «klage» i tittelen og påføre brevet kommunens arkivsakID.
  • Du må angi hvilke endringer du ønsker.
  • Klagen bør være begrunnet. Du bør også nevne eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for kommunens vurdering.
  • Skal du representere andre, må du ha skriftlig fullmakt fra vedkommende.

Klagen stiles til Fylkesmannen, men sendes til  Ringsaker kommune.
Du kan se dokumentene i saken på Ringsaker kommunes nettsider. Postliste.

Utsatt iverksettelse

Selv om et vedtak er påklaget, vil tiltakshaver kunne iverksette vedtaket (slik at byggearbeider kan settes i gang). Den som klager kan samtidig begjære at vedtaket ikke iverksettes før etter at klagen er endelig avgjort, jf forvaltningsloven § 42. Kommunen må ta stilling til begjæringen. Du kan ikke påklage kommunens beslutning, men du kan fremme spørsmålet om utsatt iverksettelse for Fylkesmannen.

Saksgang ved klage

  • Kommunen skal foreta forberedende klagebehandling før Fylkesmannens klagebehandling, for å se om det er opplysninger/anførsler i klagen som tilsier at kommunen vil omgjøre sitt vedtak.
  • Når kommunen opprettholder sitt vedtak, blir klagesaken oversendt Fylkesmannen for klagebehandling.
  • Dersom kommunen/Planutvalget tar klagen til følge, omgjøres vedtaket og det fattes et nytt vedtak - Det nye vedtaket vil igjen kunne påklages av parter eller de som har «rettslig klageinteresse» - I de fleste tilfeller vil klagesaken bli oversendt direkte til Fylkesmannen etter at administrasjonen har foretatt forberedende klagebehandling.
  • Du vil du bli orientert om utfallet kommunens klagebehandling og du vil du få kopi av kommunens oversendelse til Fylkesmannen.
  • Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. Vedtaket får du tilsendt direkte fra Fylkesmannen.

Et planvedtak etter plan- og bygningsloven (PBL) legger restriksjoner på framtidig arealbruk.  Noen typer rådighetsinnskrenkninger må den enkelte grunneier finne seg. Noen ganger kan grunneiere ha rett til erstatning eller innløsning. Da er dette hjemlet i loven som ligger til grunn for rådighetsinnskrenkningen. Når det gjelder rett til å kreve innløsning og erstatning som følge av vedtatt arealplan, er det PBL kap 15 (§§ 15-1, 15-2 og 15-3) Lenke til et annet nettsted.  som gjelder.

Hvem kan fremme krav om innløsning eller erstatning

Det er grunneier eller fester som kan ha en begrenset adgang til å kreve erstatning eller innløsning for eiendom når gitte forutsetninger er tilstede. 

Innløsning ( §§15-1 og 15-2)

Grunneier kan ha rett til å kreve innløsning når eiendommen i arealplan er angitt som areal for "offentlige trafikkområder, offentlig friområder, felesområder, fornyelsesområder eller til statens, fylkets og kommunenes bygninger og grav- og urnelunder".  Det er en forutsetning at eiendommen er uten bebyggelse og at den ikke kan utnyttes på annen regningssvarende måte.

For kommuneplanens arealdel kan det være rett til å kreve innløsning hvis eiendommen ikke er regulert eller angitt til nytt/annet formål i arealdelen innen fire år etter vedtak.

For reguleringsplan kan det være rett til å kreve innløsning dersom kommunen eller annen med samtykke av kommunen kan ha rett til å ekspropriere ubebygd eiendom i sin helhet.

Erstatning for tap ved reguleringsplan (§§15-3)

Det kan være rett til å kreve erstatning dersom reguleringsplanvedtak fører til at eiendommen av særskilte grunner blir ødelagt som byggetomt eller at eiendom som bare kan nyttes som landbruksareal ikke lenger kan drives regningssvarende.  Det kan også inntre rett til å kreve erstatning når eiendom bebygges i henhold til reguleringsplan.

Frist for krav om innløsning eller erstatning

Ved reguleringsplanvedtak må krav om erstatning eller innløsning fremmes innen 3 år etter vedtak. Ved krav om erstatning når eiendom bebygges, må krav være fremmet innen 3 måneder etter tillatelse til tiltak.

Asle Berteig er oppnevnt som "Barn og unges representant i plan og bygningssaker". Han kan nås på epost: abe@ringsaker.kommune.no eller på telefon: 62 33 53 35.

Priser

Private forslag til reguleringsplan mv.

Plan‐ og bygningslovens § 33‐1. Forskrift om gebyr etter plan‐ og bygningsloven, eierseksjoneringsloven og matrikkelloven, vedtatt av kommunestyret 23.11.2022 ved k.sak 74/2022.
Arealer som reguleres til offentlige grønnstruktur‐ og friluftsformål, verneområder samt eksisterende offentlige trafikkområder skal ikke tas med i beregningen av gebyr. For reguleringssaker med lav grad av utnytting og liten tomt, kan gebyr for grunnareal vurderes redusert. For planer der bebyggelse kun er angitt som minimumsutnyttelse eller maksimal utnyttelse benyttes disse grensene til å beregne BRA som inngår i gebyrberegningen.

Grunngebyr

Grunngebyr, per planforslag kr 38 000
Alle private planforslag skal betale et grunngebyr. Grunngebyret dekker de generelle oppgavene i det innledende arbeidet i en reguleringssak uavhengig av tiltakets kompleksitet og størrelse, herunder inngår behandling av planinitiativ og oppstartsmøte med referat.

  1. Gebyr for grunnareal - planareal mindre enn 10 daa, per planforslag kr 33 000
    Når et privat planforslag blir fremmet skal det, i tillegg til grunngebyret, betales et todelt gebyr bestående av gebyr for forslagets grunnareal og gebyr for bebyggelsens areal (BRA).
  2. Gebyr for grunnareal - planareal mellom 10 daa og 30 daa, per planforslag kr 45 000
    Når et privat planforslag blir fremmet skal det betales et todelt gebyr bestående av gebyr for forslagets grunnareal og gebyr for bebyggelsens areal (BRA). Arealer som reguleres til offentlige grønnstruktur‐ og friluftsformål, verneområder samt eksisterende offentlige trafikkområder skal ikke tas med i beregningen. For reguleringssaker med lav grad av utnytting og liten tomt, kan gebyr for grunnareal vurderes redusert. For planer der bebyggelse kun er angitt som minimumsutnyttelse eller maksimal utnyttelse benyttes disse grensene til å beregne BRA som inngår i gebyrberegningen.
  3. Gebyr for grunnareal - planareal over 30 daa, per planforslag kr 61 500
    Når et privat planforslag blir fremmet skal det betales et todelt gebyr bestående av gebyr for forslagets grunnareal og gebyr for bebyggelsens areal (BRA). Arealer som reguleres til offentlige grønnstruktur‐ og friluftsformål, verneområder samt eksisterende offentlige trafikkområder skal ikke tas med i beregningen. For reguleringssaker med lav grad av utnytting og liten tomt, kan gebyr for grunnareal vurderes redusert. For planer der bebyggelse kun er angitt som minimumsutnyttelse eller maksimal utnyttelse benyttes disse grensene til å beregne BRA som inngår i gebyrberegningen.
  4. Gebyr for bebyggelsens areal (BRA) - 0 til 500 m2 BRA kr 1 100
    Gebyr etter bebyggelsens bruksareal over og under terreng. For industri‐, lager og landbruksbebyggelse kan det vedtas lavere gebyrsatser.
  5. Gebyr for bebyggelsens areal (BRA) - 501 til 2.000 m2 BRA kr 5 200
    Gebyr etter bebyggelsens bruksareal over og under terreng. For industri‐ , lager og landbruksbebyggelse kan det vedtas lavere gebyrsatser.
  6. Gebyr for bebyggelsens areal (BRA) - 2.001 til 5.000 m2 BRA kr 10 800
    Gebyr etter bebyggelsens bruksareal over og under terreng. For industri‐ , lager og landbruksbebyggelse kan det vedtas lavere gebyrsatser.
  7. Gebyr for bebyggelsens areal (BRA) - over 5.000 m2 BRA kr 22 800
    Gebyr etter bebyggelsens bruksareal over og under terreng. For industri‐ , lager og landbruksbebyggelse kan det vedtas lavere gebyrsatser.

Utfylling og endring av plan

Ved utfylling, endring og oppheving av plan skal det betales gebyr. Ved utfylling av detaljreguleringsplan innenfor områdeplan skal det betales gebyr som for ny plan. 

Endringer som behandles som ny plan, per endring av plan: Fullt gebyr.
Ved endring som behandles som ny plan i samsvar med pbl. § 12-14 første ledd, skal det betales fullt gebyr.

Endringer som behandles som forenklet prosess, per endring av plan: Grunngebyr + gebyr for bebyggelsens areal 
Ved endringer av reguleringsplan innenfor hovedrammene i planen, som kan behandles som forenklet prosess, jf. Pbl. § 12‐14 andre ledd, skal det betales grunngebyr + gebyr for bebyggelsens areal. 

Dersom gebyret anses å være åpenbart for høyt i forhold til endringen som gjøres, kan gebyret reduseres til halvt grunngebyr.

Avslutning av planprosess

Avslutning av planprosess etter oppstartsmøte, per stk.: Grunngebyr
Ved trekk av planinitiativ/forslag eller manglende oppfølging fra forslagsstiller skal det betales grunngebyr når saken avsluttes etter oppstartsmøtet, men før komplett planforslag er mottatt av kommunen.

Gebyr ved avslag, per stk.: Fullt gebyr
Ved avslag etter plan- og bygningsloven § 12-11 skal det belastes fullt gebyr

Gebyrfritak

Gebyrfritak ved planforslag fra offentlige forslagsstillere, per stk. 0
Kommunen beregner ikke gebyr for å behandle planforslag fra offentlige forslagsstillere når planen skal ivareta offentlige interesser eller funksjoner og tiltaket skal finansieres med bevillinger fra stat eller kommune, eller med lån som har statlig eller kommunal garanti.

Unntak gebyrfritak - ulovlig statsstøtte, per stk. 0
Offentlige forslagsstillere, herunder kommunale foretak, som fremmer planforslag knyttet til eiendomsutvikling av rene eiendoms‐ og grunneierinteresser (kommersielle interesser), er likestilt med private forslagstillere og skal betale gebyr.

Tilleggsgebyr

Planforslag som avviker fra kommuneplanens arealdel, per planforslag kr 22 800
Planinitiativ som ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel og/eller kommunens langsiktige arealstrategi, legges fram for planutvalg/kommunestyret for å avklare om planarbeid kan starte opp eller avvises. Gjelder ikke mindre avvik.

Planer med planprogram og konsekvensutredning, per konsekvensutredning kr 33 100 
For planforslag som krever konsekvensutredning (KU) med planprogram skal det betales tilleggsgebyr.

Mangelfulle plandokumenter, per time kr 1 200
Mangelfulle plandokumenter, som ikke tilfredsstiller krav til utforming av plankart og bestemmelser (ikke ivaretar nødvendige hensyn, ikke er entydige og/eller lovlige eller ikke oppfyller SOSI‐ krav). Kommunens arbeid med retting av dokumentene kan faktureres etter medgått tid.

For tjenester som ikke faller inn under regulativbestemmelsene, per time kr 1 200
Gebyrpliktig arbeid som ikke omfattes av denne forskriften kan faktureres etter medgått tid. Timesatsen dekker også støttefunksjoner og administrasjon av tjenesten. I spesielle/atypiske saker kan kommunen bestemme at gebyret skal fastsettes etter medgått tid.

Sist oppdatert