Ringsaker har en rik kulturarv og uttallige kulturminner rundt om i kommunen. Disse kulturminnene blir mer interessante når historiene bak dem fortelles. I formidlingsprosjektet «Ti på hjul» kan du bli kjent med Ringsakers kulturarv. Det er lagt opp ti turer til ti utvalgte kulturminner. Turene har en egen turbrosjyre, og ved hver post er det mulig å søke opp mer informasjon om det enkelte kulturminnet. 

De utvalgte kulturminnene representerer ulike historiske epoker og har en bredde i tematikken. Samtidig er det kulturminner som er lett geografisk tilgjengelig for folk flest, og med parkeringsmuligheter relativt nært. Ved sju av ti poster er det mulig å sykle eller kjøre helt inntil kulturminnet. Kun èn post (post 3) går i ulendt terreng. Det er mulig å sykle til flere kulturminner i løpet av èn tur. 

Formidlingsprosjektet går fra 1. juli til 31. september 2020. PDF-versjon av turbrosjyren finner du her (merk at originalstørrelse er A3). Turbrosjyren finner du også på kommunens servicekontor i Brugata 2 (Brumunddal), på turistkontoret i Brumunddal, Infoteket på Nes, ved kommunens bibliotek, sportsbutikker og andre butikker/kafeer. Alle som har fulltført ti turer og sendt inn turbrosjyrer innen 10. oktober, er med i trekningen av flotte og relevante premier. 

Registrering av poster

Ved hvert av de ti kulturminnene finner du en post med kode. Bruk turborsjyren og noter koden. Husk egen blyant/penn. Alle som besøker alle de ti postene og sender inn turkortet innen 10. oktober 2020, er med i trekningen av flotte premier (se eget punkt for premier). Postene står ute fra 1. juli t.o.m. 30. september.

Slik sender du inn: 
E-post:
 Skann eller ta bilde av kortet og send til rjw@ringsaker.kommune.no. Merk emnefeltet med «Ti på hjul». 
Brevpost: Ringsaker kommune, Kultur v/Joswig, pb.270, 2381 Br.dal

Trygghet først
Det er viktig at turene skal være trygge og smittefri. Det er viktig at du HOLDER AVSTAND – både på turene og på postene. Hold deg oppdatert på helsemyndighetenes råd enten du er frisk, syk eller i karantene. Postene har ikke stifteklemmer, så ta med egen blyant/penn og noter koden. 

Hold orden!
Ringsaker kommune har et godt samarbeid med grunneierne. Velviljen fra dem er avgjørende for at vi får laget alle disse fine turmålene for hele befolkningen. Derfor oppfordrer vi turgåere til å ta med eget søppel fra turene, parkere på merkede parkeringsplasser og til å ta hensyn til beitende dyr. Slik får vi alle bedre turopplevelser!  

Oversikt over postene 

Oversiktskart til nett.jpg

Premier

Alle som besøker alle de ti postene og sender inn turkortet innen 10. oktober 2020, er med i trekningen av flotte premier. Dette er premiene som skal deles ut:

Kvarstad3.jpg  Kvarstad-gaard_logo.png 

HOVEDPREMIE
Overnatting med bespisning på Kvarstad gård for to personer eller en familie. Oppholdet blir skredersydd vinnerne. Kvarstad gård i Ringsaker ligger idyllisk til på en høyde i kulturlandskapet med utsikt over Brumunddal. Dette er en levende gård i full drift, med  produksjon av gris, korn, poteter og skog, i tillegg til sjokoladeproduksjon og gårdsbutikk.  

 

skibladner_profilbilde.jpg  Skibladner_Logo_GOBB.png

TUR MED SKIBLADNER
2X gavekort på seilas med Skibladner, fri reisestrekning for to personer. Barn fra 12 år og yngre kan være med gratis. 

 

museer.JPG    ANNO_bredde_CMYK_mork_bgr.jpg

BESØK PÅ ET ANNO-MUSEUM
5X familiebilletter til et valgfritt Anno-museum. Anno - museene i Hedmark består av 14 museer (23 besøkssteder) i hele Hedmark – fra lokale bygdetun til museer med nasjonal og internasjonal betydning.  

 

karven_omslag.png NOrwsk kulturarv.png

MEDLEMSSKAP i NORSK KULTURARV
1X årsmedlemsskap i Norsk Kulturarv. Dette gir tre utgaver av magasinet Kulturarven, samt Arne Brimis kokebok «Brimis beste». Medlemsskapet opphører automatisk etter 12 måneder. 

 

12327146.bilde.1576244040.x.jpg

HISTORISK BOK
5X eksemplarer av Thor Gotaas` bok «Berger Langmoen – historien om en bedrift i Brumunddal». 

Last ned app med mer info

For å se flere kulturminner i det området du står i, last ned appen Hidden. Her er historiske begivenheter, kulturminner, eldgamle sagn og fortellinger fra hele landet samlet inn digitalt, inkludert de villeste historier om myteomspunne fjell, underjordiske vesener, sjøormer og troll med opptil flere hoder.

Skjermbilde.JPG

Fotoprosjektet #minnestasjon

Bildene til åtte av ti poster i Ti på hjul (unntak er post 1 og 7) er tatt i forbindelse med fotoprosjektet #minnestasjon høsten 2019. Ringsaker kommune arrangerte dette prosjektet for ungdomsskoleelever i regi av Den kulturelle skolesekken. Sammen med fotografer fra RicardoFoto i Brumunddal fotograferte og redigerte elevene ti utvalgte kulturminner fra Ringsaker. Målet var å fremme kunnskap om foto som kunstform i kombinasjon med lokal kulturarv. I hvert bilde ble det redigert inn et moderne element. Kan du finne dem?

Her kan du lese mer om prosjektet og se alle bildene

hesthagan.jpg

Bildet er fra husmannsplassen Hesthagan på Åshøgda. 

 


 

Spørsmål?

Har du spørsmål om Ti på hjul? 
Kontakt ansvarlige kulturrådgivere: 
Ragnhild N. Austdal: ragnhild.nilsen.austdal@ringsaker.kommune.no
Rebekka Joswig: rebekka.joswig@ringsaker.kommune.no

Elller ring kulturkontoret:
977 08 832 (fram til 19. juli)
970 74 455 (etter 19. juli)

 

100674347_339134570392523_4384758466405728256_n

1) Olavskilden, Brøttum

Dette oppkommet har hørt til de hellige kilder som det ble søkt til i middelalderen i troen på å bli helbredet for forskjellige sykdommer. Vannet ble brukt til å drikke og vaske seg i.
Denne kilden var viet til Olav den Hellige, som falt i slaget på Stiklestad i 1030, og er et oppkomme som alltid er åpent og med klart vann. Tradisjonen forteller at kilden kom til syne da Olav den Hellige(ca. 995 - 1030) trengte vann til hesten sin. Spor av hestens hov skal være synlig på den store steinen ved kilden.  Innskriften «SANCT OLA KELD» er delvis synlig på steinen.

Kilde/les mer: Ormøy, Ragnhild (1992): Ringsakboka II Mellomalderen. Brøttum- Ringsaker- og Veldre Historielag

Hvor: Ligger langs pilegrimsleden mot Gudbrandsdalen. Nedre Kongsveg 909, 2372 Brøttum
Parkering: Langs veien
Kart: Se her

100907721_233374634629981_6180281853874798592_n.jpg 100939827_571746930429721_7268561506516598784_n.jpg 99432047_567245253934786_2337999223200415744_n.jpg

togstasjon (1)

2) Bryggerhuset, Moelv stasjon

Moelv stasjon ble bygd til åpningen av jernbanestrekningen Hamar-Tretten i 1894. Stasjonsbygningen og bryggerhuset ble reist i tømmer, uten kledning, i en moderat dragestil. En byggestil som kom til å prege de fleste stasjonsbygg ute på bygdene.

Stasjonsbygningen som ble revet for å gi plass til ny stasjon i 1981, hadde ekspedisjonskontor og venterom i første etasje, mens stasjonsmesterleiligheten lå i andre etasje. Huset du nå står utenfor var opprinnelig bygd som et bryggerhus for stasjonsmesterfamilien. Første etasje ble brukt til vasking og koking, fungerte som et slags grovkjøkken. Telegrafisten og andre tjenestemenn ved stasjonen holdt hus i andre etasje. Bygningene er tegnet av arkitekt Paul A. Due, jernbanearkitekt for NSB i tiden 1891-1910. Samtlige stasjonsbygninger på strekningen Hamar- Otta er tegnet av han.

Huset har senere blitt brukt til godslager (derav dagens kallenavn godshus/pakkhus) og pauserom for bussjåfører. Stasjonsgalleriet har de siste 33 årene fylt huset med kunst.

Adresse: Storgata 108, 2390 Moelv
Parkering: I sentrum
Kart: Se her

bygdeborg2

3) Bygdeborgen på Stein, Moelv

Bygdeborgen er en forskansning, antagelig fra folkevandringstiden ca. år 400 – 600 e.Kr. Det var urolige tider og forskansningene ble bygd for vakthold og forsvar eller som midlertidige tilfluktsted. Det finnes ruiner av utallige bygdeborger i Norge, og vi kan se rester etter hele åtte anlegg bare i Ringsaker. Omkring 1500 meter herfra finner vi en tilsvarende forskansning på kollen ved Domstuberget, som også danner en naturlig sperring i landskapet.

Bygdeborgene ligger gjerne på steder som antas å ha hatt strategisk betydning, og med god utsikt over den nærliggende bygda. Forsvarsverkene består ofte av enkle tørrsteinsmurer, og er gjerne anlagt på små og bratte koller som nesten er utilgjengelig fra flere kanter. Der adkomsten var lettest ble det gjerne forsterket med palisader. Huskonstruksjoner har man sjeldent funnet rester av innenfor bygdeborgenes murene, men mange av borgene har hatt tilgang på vann gjennom brønner eller naturlige kilder. Sammen med rester etter steinmurer ser vi her på Stein et søkk i terrenget som antas å ha vært tilrettelagt som vannkilde (se bilde under). Området er i dag preget av tett vegetasjon, og det er nødvendig å bruke fantasien for å se for seg området med færre trær, mose og kratt for å kunne få et inntrykk av hvor god oversikt en kan ha fra anlegget både sør/ øst- og delvis vesterover, og hvordan angrep og forsvar kan ha foregått.

Kilde/les mer: Hagen, Anders og Skjeseth Steinar (1991): Ringsakboka 1 Opphavet. Brøttum-, Ringsaker- og Veldre Historielag
 

Adresse/parkering:  Parkering på baksiden av Mjøskroa, Storgata 183, 2390 Moelv. Herfra er det rundt 500 meter meter å gå i ulendt terreng. Borgen ligger på en skogkledd kolle, inntil fylkesveg 213.  
Kart: Se her

106276082_1058711451190429_5420495468106863026_n.jpg

klokkeren

4) Ringsaker kirke

Ringsaker kirke er en av landets mest autentiske og best bevarte middelalderkirke. De fleste kilder tidfester kirken, som er oppført i kalkstein*, til 1100-tallet. Kirken er viet Olav den hellige.
Opprinnelig var den en romansk treskipet basilika med tverrskip like langt som bredden på de tre skipene. På slutten av 1200-tallet ble kirken utvidet til sin nåværende form med kor, og fikk gotiske elementer: Koret ble sterkt utvidet, og korsarmene ble forlenget forbi sideskipene (med det nordre litt lengre enn det søndre). Sakristiet ble bygd på nordsiden for koret.
Kirken hadde opprinnelig en normannisk tårnhatt. I 1594 måtte tårnhatten vike for et spir, bygget av Matz Tårnbygger. Om dette var kirkens første spir vites ikke sikkert, men det ble ikke det siste spiret. Allerede i 1652 måtte det bygges et nytt spir, men heller ikke dette ble stående lenge. 17 år senere blåste det ned og kirken ble stående uten spir i 25 år. Spiret som da ble bygget er det vi ser i dag, og har stått imot vær og vind i over 300 år. Spiret rager 64 meter i været.
Kirken har omkring 400 plasser.

Kirkebygg er kulturarv, historie og en viktig del av vår identitet. Derfor er det så viktig å ta vare på dem for framtiden. Regjeringen har styrket innsatsen med å ivareta middelalderkirker i stein. Det er Riksantikvaren som har forvaltningsansvaret for ordningen og Ringsaker kirke er en av de kirkene som prioriteres for midler. Det jobbes nå med restaureringsarbeid av taket på Ringsaker kirke.

Alterskap
Alterskapet i Ringsaker kirke er unikt. Av førreformatorisk kirkekunst er dette alterskapet helt enestående hva kvalitet og størrelse angår. Skapet er laget i Antwerpen, rundt 1520.
Inne i skapet er det skåret ut nesten 100 figurer som er belagt med bladgull. Skapet er delt i tre partier, hvorav midtpartiet skildrer en rekke scener; korsfestelsen på Golgata, Vårherre med sønnens døde legeme i sine armer, mens Jesu stamtre og Maria i stråleglorien er fremstilt på sidene. I feltene under kan man se, bak et gitter, Kristi legeme på alteret mellom hyrdenes og kongenes tilbedelse av barnet, og på fotstykket illustreres dommedag. På skapdørenes innside er det nisjer med figurer av 12 helgener, hvorav de kvinnelige er plassert på høyre side og mennene på venstre side. Utsiden av dørene er bemalt i likhet med fotstykkets dører.

Prekestol
Prekestolen er en baldakin fra 1704. Utført i tre og skåret ut av Lars Jensen Borg. Prekestolen i Vår frelsers kirke i Oslo har vært til stor inspirasjon til kunstneren.

Kirkeklokker
Kirkeklokkene som er i klokketårnet i dag (se bilde) er fra tidlig 1800-tallet. De er støpt hos klokkestøper Schmidt i Kristiania og er stemt i aiss (Bb) og fiss (gess). For omkring 40 år siden oppsto det en liten sprekk o godset på den minste klokken. Det ble da støpt en kopi hos Olsen og Nauen i Slagen i Vestfold, Norges eneste klokkestøperi med fem generasjoners kontinuerlig drift. Den gamle klokken som ble tatt ned kan du se i nordre tverrskip, der den står til pynt. I 1989 ble kirkeklokkene utstyrt med elektronisk ringeanlegg.

Ringsaker kirke har åpent for publikum fra 23.juni til 10.aug kl 08 - 15. Omviser er tilgjengelig hver dag. Grupper kan avtale omvisning hele året rundt ved å kontakte kirkekontoret: post.ringsaker@kirken.no

*Da kirken ble bygget var det lite med erfaring og kunnskap om bygging i stein i denne delen av landet. Det antas derfor at det var fagfolk fra Europa som begynte arbeidet med å reise kirken. Det var imidlertid tilgang på byggemateriale, i Ringsaker er det flere områder med ortocerkalk. Kirken er oppført i kalkstein, som er murt med kalkmørtel mellom hver enkelt stein. Kalken får man ved å brenne kalkstein, for så å tilsette vann og så videre sand for å få kalkmørtel.

Kilder/les mer: 

Hvor: Storgata 550, 2390 Moelv
Parkering: Ved kirka
Kart: Se her

 

  ringsaker kirke 3.jpg Ringsaker kirke 2.jpg Ringsaker kirke 1.jpg 
De to første illustrasjonene viser Ringsaker kirke før og etter utvidelsen på slutten av 1200-tallet og ombygging fra tårnhatt til spir i 1594. 
​Illustrasjoner: H. Sinding Larsen, fra boka «Ringsaker kirke og altertavle paa Hedmarken. En beretning om dens tilblivelse» av Reinert Siversen.

 105985912_756217755125065_8203233992109783996_n.jpg'

 

 

bensinstasjon

5) Ringsaker bensin & service, Åshøgda

Landets første bensinstasjoner ble etablert tidlig på 1900-tallet. Bilen ble raskt populær og i løpet av 20 år kunne en allerede telle 17.000 biler i landet. På 1930 tallet slo funkisstilen igjennom, særlig i byer og større tettsteder. Denne arkitekturstilen skulle vise seg å bli dominerende i mange tiår når det gjaldt bensinstasjoner. Funkisstilen var et oppgjør med tradisjonell arkitektur og dens bruk av historiske stilelementer. Funkisstasjonenes enkle rene linjer og dynamiske utforming passet godt til det morderne fremkomstmiddelet – bilen. Stasjonselementene som står ved Eriksrud på Åshøgda er fra 1960-tallet og gir et godt bilde på et tidstypisk anlegg.

Under 2.verdenskrig ble bensin forbehold den tyske okkupasjonsmakten, og bare de som trengte bil til næringsøyemed fikk beholde den. Etter at bilsalget ble frigitt i 1960 økte både antall biler og bensinstasjoner dramatisk i landet. På det meste var det opp imot 5000 stasjoner, hvorav mange var rene pumpestasjoner. Mange brukte bilen bare i sommersesongen og lot bilen stå om vinteren. Da piggdekkene kom på midten av 60-tallet utførte bensinstasjonene også dekkskift, i tillegg til oljeskift, smøring og mindre reparasjoner

Da oljekrisen kom på 70-tallet ble det utfordringer for bensinstasjonene. Til da hadde stasjonene hovedsakelig solgt bensin og bilrekvisita, og det ble nødvendig å tenke nytt for stasjonene. Vareutvalget ble utvidet med magasiner og tobakk, sjokolade og brus. I dag finnes det i underkant av 1600 bensinstasjoner, pluss en rekke rene lade-stasjoner.
Pølser og kaffe, hurtigmat og kioskvarer utgjør stadig en større del av tilbudet ved stasjonene i dag.

Kilde/ les mer: Jacobsen Petter Tinde, Linde Kirsten. (2019) Bensinstasjonsboka. Museene i Akershus; 

Adresse: Åshøgdvegen 468, 2360 Rudshøgda
Parkering: Ved stasjonen
Kart: Se her

stabbur

6) Stabburet på Sund, Helgøya

Stabburet på Sund er kanskje landets fineste og største stabbur. Det er bygget i 1878 og arkitekt var Georg Andreas Bull (1829 – 1917).  Han har for øvrig tegnet flere av bygningene på Sund.
Han har blant annet tegnet Vestbanestasjonsbygningen i Oslo.

Stabburet er i laftet tømmer i tre etasjer.  Det er små vinduer i alle rom i første etasje. Disse er utstyrt med solide gitre og i nedre vinduskarm er det innlagt taggete jernrammer. Ikke fristende for en sulten tjuv å prøve seg der. Stabburet har alltid stått på høge stabber. Det skulle være luftig under golvet for at fuktigheten ikke skulle slå inn i bygningen, slik at korn og mjøl ble rått. Dessuten skulle det være fritt for rotter og mus.

Første etasje:
Ett rom for spekeskinker og spekekjøtt av sau, ku og okse, speke- og blodpølser. Saltingsbaljer i lagget treverk var plassert på golvet.  Disse måtte være tette så ikke saltlaken rant på golvet og ødela golvet. Fra taket hang det nettingrister hvor de oppbevarte flatbrød. I taket var det rikelig med solide kroker til å henge opp skinker og kjøtt til speking. Det ble oppbevart spekemat her til slutten av 1970. Et annet rom ble brukt til oppbevaring av mjøl til baking. Her er store mjølbører, en for hver mjølsort, hvete, rug, havre og bygg. Alt brød ble bakt hjemme. Ofte var det også ei kiste til lagring av ferdigbakt brød på stabburet. Et tredje rom var brukt til sommerlagring av kjørepelser og annet vintertøy.

Andre etasje:
Her var lagringsrom for både matkorn og såkorn. Kornet ble lagret her for tørking, før det ble kjørt til mølla hvor det ble malt til mjøl. Det ble laget både matmjøl og mjøl til dyrefor til gardens dyr.

Tredje etasje:
Denne etasjen ble brukt til oppbevaring av såkorn til neste års avling. Heiseanordningen i tverrenden på stabburet var et godt hjelpemiddel for tunge korn- og mjølsekker som skulle opp og ned i
2. og 3. etasje. Mang en rygg ble spart for tunge bører. Stabburet er rikt utsmykket  og det er utstyrt med fine lufteluker. Stabburet har ny fundamentering med støpte pilarer, og trappen  ble fornyet i 2019.

I dag inneholder stabburet blant annet et skolemuseum i første etasje. 

Kilde: Signe Knudsen, Nes og Helgøya Historielag
 

Adresse: Helgøyvegen 105, 2350 Nes På Hedmark
Parkering: Parkering på Sund
Kart: Se her

skole.jpg

Skolemuseet i første etasje i stabburet på Sund. 
Foto: Ricardofoto/Ringsaker kommune

 

Kalksteinsovnen i Bergevika 1 - FOTO Ricardo Foto

7) Kalkovnene på Helgøya

I Bergevika står tre kalkovner fra 1800-tallet. Disse ble brukt til kalkbrenning, både til industrielle formål, lokal byggenæring og jordbruk. Ovnene er viktige industrielle kulturminner, som forteller en unik historie. Stein herfra har trolig blitt brukt i mange kjente bygg rundt Mjøsa. Kalksteinen fra Bergevika har trolig vært i bruk allerede fra tidlig middelalder. Både den gamle domkirken i Hamar, som nå ligger under glasstak på Domkirkeodden og bispegården som ligger rett bak kirkeruinen, er bygget av stein, blant annet fra dette kalkverket. Også kirkene på Nes og Stange har fått stein fra dette steinbruddet.

Kalkovnene er konstruksjoner i stein for oppvarming av kalkstein ved kalkbrenning. Kalksteinen ble oppvarmet til mellom 800-1.000°C og ble med det spaltet til såkalt ulesket kalk eller brent kalk, og ble brukt som en råvare til mørtel og puss.

Teknologien med å brenne kalk var kjent andre steder i verden lenge før Kristi fødsel. Teknologien antas å ha kommet til Norge via engelske munker i vikingtiden. I middelalderen gikk det med store mengder kalk til oppføring av klostre, kirker og til festningsanlegg. Kalkstein ble allerede i middelalderen brutt på Helgøya for å bygge kirker. Murkalken har i ettertid vist seg å være meget sterk og varig. Kalksteinen («limstein») har ellers vært mye brukt som bygningsmateriale på øya, særlig til grunnmurer og fjøs. Avfallskalken ble brukt som jordforbedringsmiddel i landbruket.

Kalkovnene er oppført rett nedenfor kalkbruddet for kortest mulig transportveg. I skogen ligger også jernbaneskinner som ble brukt til frakt i produksjonen. Den brente kalken ble fraktet med båt til jernbanestasjonen på Hamar, eller på Mjøsa og Vorma helt ned til Vormsund. Vinterstid gikk transporten med hest og slede over isen. Landhandleriet Stefferud og forekomsten av kalkstein fylte Bergevika med yrende liv. Her var det daglig anløp av både lastebåter og lokalbåter fram til ca. 1940 da den siste av ovnene ble slukket på grunn av mangel på koksgrus. Det ble gjort et lite forsøk på å starte opp igjen brenning ved en av ovnene i 1945, men i 1952 ble også denne ovnen slukket for godt.

Ovnene står innenfor grensa til Bergevika naturreservat, som er vernet for den særegne vegetasjonen knyttet til den kalkrike grunnen.

Kilde/les mer:   
Stabo Eeg, Nils Christian (1983) Kalkbrenning i Bergevika. Årbok 1983; Nes Historielag
Områdeplan for Helgøya i Ringsaker kommune, Hedmark fylke (2017) Fylkesmannen i Hedmark 
NRK: Kalsteinsovnene ga steint til flere kirker

Adresse: Bergevika 92 på Helgøya
Parkering: Ved småbåthavna
Kart: Se her

split2

8) Mjøsparken, Brumunddal

I nesten 100 år var Strandsaga, i dag Mjøsparken, et industriområde. I 1916 satte Børre Vik opp et enkelt saghus med dobbel sagbenk. Her skar han tømmer som kom vannvegen. I 1924 overtok Berger Langmoen sagbruket. Tømmeret ble kjørt eller fløtet på Mjøsa til Strandsaga. Der ble det lagret i vannet. Strandsaga ble nedlagt som sagbruk i 1940, men området ble brukt som  tømmerlager helt fram til 1998. I 2016 startet arbeidet med Mjøsparken, som i dag er en moderne park med blant annet  friluftsområder, badestrand, lekepark og skatepark. Rester fra tømmerhistorien kan du se fire steder i parken: Kjerraten, lensefestene, kranfundamentet og pumpetårnene. Ved hvert sted er det satt opp infoskilt. 

NB: VI anbefaler å legge Ti på hjul-turen til Mjøsparken fra og med slutten av juli, da to av kulturminnene inntil videre er utilgjengelig grunnet anleggsarbeid. De fire infoskiltene i parken er heller ikke på plass før den tid.  

Kjerraten
På slutten av 30-tallet kjøpte Berger Langmoen en kjerrat av Moelven Cellulose. Den ble montert på Strandsaga i 1940. En kjerrat er et mekanisk drevet spill med et hjul som det er lagt en kjetting over. Denne trekker tømmeret opp på land og inn på saga. Før kjerraten ble montert, måtte arbeiderne snare og dra stokkene opp over ei bru med vaier og vinsj. Kjerraten var i bruk helt fram til 1961. I dag står stålkonstruksjonen igjen som en portal ut mot bruene ved Bystranda. 

0412-08566.jpg 0412-08570.jpg Ny skilt mjøsparken.JPG

Tømmer på vei inn i kjerraten på sorteringsanlegget på Strandsaga. Kjerraten gjorde jobben lettere for arbeiderne. 
Foto: Anno Domkirkeodden/Digitalt Museum
Kartet viser hvor kulturminnene ligger i Mjøsparken. 

Lensefestene
Tømmer som ble lagret i Mjøsa ble holdt på plass av lenser og ledet inn mot land. En lense er lange «gjerder» i vann, laget av tømmerstokker bundet sammen i enden og festet til bunnfaste konstruksjoner, såkalte lensefester. Mellom 15-20 slike fester sto mellom Gjeddevika og neset ved Strandsaga. Fire av disse står fortsatt i vannet utenfor Bystranda. 

0412-08174.jpg Lensefeste justert.jpg
Mellom 1998 og 2016 lå store deler av Strandsaga brakk. Lensefestene sto igjen i vannet og minnet om stedets historie.
Foto: Bjørn Nybakken og Anno Domkirkeodden/Digitalt Museum

Kranfundamentet
Tømmerkrana for lessing og lossing ble montert ute på moloen omkring 1940 og gjorde arbeidet lettere for mannskapet. Oppbevaring av tømmer i Mjøsa førte til mye ekstra arbeid. På midten av 70-tallet gikk man over til lagring på land med kontinuerlig vanning når klimaet ble for tørt. Krana ble da tatt ut av drift. I dag ligger betongfundamentet til den gamle tømmerkrana igjen på vei ut mot odden i Mjøsparken. 

0412-08169.jpg 0412-08171.jpg
Lastebiler på vei ned til tømmerkrana for å losse tømmer til lagring i Mjøsa. Krana lå ute på moloen.
Foto: Anno Domkirkeodden/Digitalt Museum

Pumpetårnene: 
To gamle pumpetårn står igjen i Mjøsparken. Det første ble bygd rundt 1941 da Berger Langmoen starter produksjon av fiberplater, såkalte wallboard, laget av restavfall som sagflis og høvelspon. Dette krevde stor tilgang på vann, og arbeidet med pumpehus og ny vannledning fra Mjøsa startet. Anlegget ble senere dimensjonert for å kunne benyttes for vanntilførsel til Brumunddal. Begge pumpehusene var i bruk helt fram til 2019. I dag er det nordre bevart som et kulturminne. Det søndre tårnet forsyner både Moelven Langmoen AS og Tine Meieriet Brumunddal med vann. 

0412-07840.jpg 0412-08211.jpg

Bilde 1: I 1941 startet arbeidet med pumpehus og ny vannledning. Jobben ble gjort med hakke og spade og ledningen ble bygget i tre.
Bilde 2: I 1967 var det flom ved Strandsaga og vannet sto kun 1,8 cm. fra pumpene i tårnene. 
Foto: Anno Domkirkeodden/Digitalt Museum

Kilder/les mer: 
Solveig Gerd Bakken: «Veldresida i Brumunddal. Fra fortid til nåtid i tekst og bilder»
Thor Gotaas: «Fra bygd til by i bilder»
Hedmarksmuseet og Domkirkeodden: «Brumunddalsboka»
Kaare Wilhelmsen: «Berger Langmoen AS – et industrieventyr i innlands-Norge»
Anno Domkirkeodden - Digitalt Museum      
 

Adresse: Tårnvegen, ved avkjøring fra E6 til Brumunddal
Parkering: Følg skilting for parkering
Kart: Se her

vask

9) Kvernveita, Brumunddal

Kanalen Kvernveita er et viktig industrielt kulturminne og en sentral del av historien til Brumunddal. Det er indikasjoner på at Kvernveita eksisterte allerede på 1600-tallet, og det antydes at den kan være påbegynt så tidlig som i middelalderen. Kvernveita var en enkel kanal på en strekning på cirka to kilometer og hadde en fallhøyde på cirka 30 meter. Næringslivet vokste frem langs veita, omkring 30 bedrifter hentet kraft herfra, blant annet sagbruk, møller og brenneri, meieri, farveri, garveri og frørenseri. I 1870 var det 25 vannhjul som gikk langs Kvernveita. Det var ikke bare næring og industri som hadde nytte og glede av Kvernveita, veita ble også brukt til både klesvask, fisking og bading. Utviklingen første etter hvert til at Kvernveita mistet sin funksjon, og vannløpet ble etter hvert lagt i rør.

I 2011 startet arbeidet med å løfte frem minnet om Kvernveita igjen. I Gamlegata ble en strekning av der Kvernveita hadde gått tilrettelagt som en liten park med kulturlandskapspreg og med refereanser til historien om Kvernveita der det ble gjenninført vann i veita i form av lukket vannanlegg.

0412-07158.jpg 0412-16465.jpg

Bilde 1: Vasking av klær i Kvernveia foran K. Kolloens vaskehus på Finsdal i Brumunddal
Bilde 2: Kyr ved Kvernveita. Brenneriet i bakgrunnen. 
Foto: Anno Domkirkeodden/Digitalt Museum

Kilde/les mer:
Nedrelid, Tove (1986) Kvernveita i Brumunddal. Magisteravhandling, Instituttet for etnologi, Universitetet i Oslo

Adresse: I krysset ved Gammelgata og Øverbekkgata i Brumunddal sentrum
Parkering: I sentrum
Kart: Se her

gravhaug

10) Gravhaug, Koss i Veldre

Et av mange gravminner i området rundt Veldre kirke. Gårdene Bye, Koss og Flisaker er av de eldste gårdssamfunnene i Veldre og i området her finner man mange gravhauger fra vikingtid og jernalderen. Denne gravhaugen skriver seg fra jernalderen og er et automatisk fredet kulturminne (eldre enn fra år 1537, jfr. Kulturminneloven 1978).

En gravhaug er en haug av jord, sand, grus og eventuelt varierende mengde stein bygget over et gravsted. Haugene kan også være del av naturlige naturformasjon. Haugene kan ha indre konstruksjoner som gravkammer av stein og ytre byggverk som kantkjede av stein langs haugens ytterkant. Utgravninger av hauger har vist at det kan være en slags vollgrav, rundt haugen, kalt fotgrøft eller kantkjede og kan ha fungert som en avgrensning av gravhaugen. Størrelsen på gravhauger varierer, fra de helt små til de som ruver tydelig i landskapet. Haugene kan også ha forskjellig form, men de ovale og sirkelrunde er de mest vanlige, men her fra gravhaugen på Koss ser man også ned mot en langhaug. Skikken med branngraver dominerte i eldre jernalder, men begravelser uten kremasjon øker i omfang utover i jernalderen. I første del av jernalderen fikk den avdøde ofte med seg lite gravgods, men med tiden øker mengden og verdien på gravgods.

Noen hauger, særlig de større, ligger enkeltvis eller med god avstand til andre hauger. Samtidig kan man finne sammenhengende gravfelt med uttallig graver. Et gravfelt fra jernalderen kan inneholde flere hundre graver. På gravfelt med gravhauger er det ikke uvanlig at det også forekommer graver uten synlig markering, såkalte flatmarksgraver, som da ikke er synlige før man begynner å grave i jorda. Et slik gravfelt kan ha vært i kontinuerlig bruk gjennom det meste av jernalderen. Ofte finnes gravhauger og gravfelt langs åsrygger og på moreneavsetninger, gjerne knyttet opp til gamle ferdselsveier. Et steinkast til høyre for gravhaugen på Koss finner vi et slikt gravfelt, på Flisaker. På høydedraget her ligger hele 20 – 25 gravhauger.

På Østlandet kan gravhauger i hovedsak dateres til jernalder (500 f.Kr. - 1030 e.Kr.). Som en generell regel kan man si at små hauger ofte er fra eldre jernalder (500 f.Kr. - 400 e. Kr.), mens store og høye gravhauger er fra yngre jernalder (400 - 1030 e.Kr.). Det finnes imidlertid mange unntak. Vanligvis er gravhauger plassert i områder som defineres som sentrale jordbruksstrøk, og jernalderens gravhauger var i de fleste tilfeller knyttet til konkrete gårder. Derfor gir spredningen av gravhauger en god indikasjon på hvor den faste bosetningen lå i jernalderen.

I dag er mange gravhauger gjengrodde og lite synlige i terrenget. Det vil ofte være en forsenkning i toppen av haugen. Det kan være store kratre som er spor etter gravplyndring som ble foretatt allerede i forhistorien, eller etter en av de mange arkeologiske undersøkelsene som ble utført på 1800-tallet.
Det kan også være resultat av at en kiste eller gravkammer inni haugen har kollapset.

Kilde/les mer:
Hagen, Anders og Skjeseth Steinar (1991) Ringsakboka 1 Opphavet.
Brøttum-, Ringsaker- og Veldre Historielag

 

Adresse: Flesakervegen 15, 2385 Brumunddal
Parkering: Ved Veldre kirke. Herfra er det cirka 300 meter å gå
Kart: Se her