Med barnevernsreformen fikk kommunene et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Målet med reformen var å styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging, samt at hjelpen blir bedre tilpasset barnas og familienes behov. I tillegg ønsket man å legge til rette for en mer effektiv ressursbruk.
Flere fosterhjem
Barnevernsjef Lisbet Gjønnes presenterte barneverntjenesten i Ringsaker, og ga uttrykk for hva hun mener skal til for at barnevernsreformen blir den oppvekstreformen som var hensikten med reformarbeidet.
– Kvalitetskravene som kom med reformen spiser opp mye av gevinsten som styrkingen av barnevernet skulle gi. Det har blitt færre barn per ansatt, men økte krav til dokumentasjon, pakkeforløp, veiledning av biologiske foreldre og så videre, sa hun.
I tillegg viste hun eksempler på hvordan den økte egenandelen på institusjonsplasser slår ut, når man på grunn av mangel på fosterhjem må plassere barn og ungdom i institusjon.
– Det er ikke slik at man alltid kan klare å finne andre tiltak for å spare penger. Finnes det ikke tilgjengelige fosterhjem har man ikke noe alternativ til institusjon, og i noen tilfeller kan de økte egenandelene knekke en kommunes økonomi, påpekte hun.
God dialog
Barne- og familieminister Kjersti Toppe var godt fornøyd med møtet med barneverntjenesten, og satte pris på tilbakemeldingene som kom i møtet.
– Det har vært et godt møte med barneverntjenesten i Ringsaker kommune. Det er nyttig for meg å lytte til erfaringene med innføringen av reformen, og få et innblikk i aktuelle saker og utfordringer. Jeg fikk også en introduksjon til det interkommunale samarbeidet om akutt og beredskap for til sammen 20 kommuner i området, som jeg forstår at fungerer veldig godt, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.
