Pårørende

• Bruk den tiden du trenger sammen med den som er død. Det kan være godt å sitte i stillhet eller få prate rolig med familien, venner eller helsepersonell.

Mennesker er forskjellige og kan ha ulike behov. Å se den døde, gjerne flere ganger, kan oppleves som en viktig del av avskjeden og sorgprosessen. Når du har fått den tiden du trenger, sammen med den som er død, blir vedkommende hentet av begravelsesbyrået, kjørt til bårekapellet og lagt i kiste. Du kan komme tilbake og se han eller henne der. Dette kan oppleves vondt, men å bruke denne tiden sammen kan være viktig for sorgarbeidet og som en forberedelse til gravferden.

Om det er barn som vil se den som er død, er det vesentlig at de forberedes så godt som mulig. Det kan f. eks skje ved at en voksen ser den døde først, og forteller barnet hvordan rommet og den døde ser ut. Det er erfaringsmessig godt for barn å være med de voksne på dette.

Kontakt et begravelsesbyrå. De hjelper dere videre.

• Så snart som mulig etter dødsfallet bør du kontakte et begravelsesbyrå. Der kan du få hjelp med alt praktisk rundt dødsfallet (telefon, strøm, abonnement mm).
   
• Begravelsesbyrået informerer også om muligheter for støtte gjennom NAV og bistår ved eventuell søknad. Undersøk også din eller avdødes forsikringer med tanke på utbetalinger.  
   
• Begravelsesbyrået kan hjelpe deg med kontakt med Tingretten. Gjennom tingretten får du all hjelp når det gjelder arv og skifte. Mer om dette kan du finne hos Norges domstoler og hos Helsedirektoratet på siden Når en av våre nærmeste dør .
   
• Alle konti til avdøde blir automatisk stengt når lege har meldt dødsfallet. Det kan ta litt tid før skifteattest utstedes. Denne attesten er nødvendig for å få tilgang til verdier som står i avdødes navn. Nærmeste pårørende eller verge kan likevel kontakte banken for å få tilgang til avdødes brukskonto for å betale helt nødvendige utgifter.
   
• Lege som har meldt dødsfallet kan også skrive ut en forenklet dødsattest som kan være nødvendig for å avslutte konti i sosiale medier (for eksempel Facebook, Instagram …).
   
• Hjelpemidler på midlertidig utlån leveres tilbake til hjelpemiddelsentralen der du bor.

Når en opplever et dødsfall i den nærmeste familien eller omgangs-kretsen, kan de store spørsmålene komme nærmere. Temaer som mening, tilhørighet, kjærlighet, håp og tvil kan bli viktigere enn ellers. Noen hendelser kan sette et menneskes tro og livssyn på alvorlig prøve. De svarene en tidligere har funnet, passer kanskje ikke like godt lenger. Dette kan være tungt og vanskelig, men kan med tiden gi vekst og et bedre fundament for å møte livet i sitt mangfold.

Mange vil kunne ha utbytte av å snakke med en prest som har lang erfaring med sorgarbeid, mens andre kan foretrekke å snakke med en annen fagperson med et annet livssyn.

Dette er et nettsted som er laget for (og med) barn som er pårørende. Siden er utviklet i samarbeid med psykiater Anne Kristine Bergem.

Alle som svarer på chat, telefon, SMS og brev er fagpersonell med taushetsplikt og de har plettfri vandelsattest.

UngePårørende.no driftes av Stiftelsen Pårørendesenteret. De har også en nettside for pårørende over 18 år som heter Pårørendesenteret.no

I tillegg har de en nettside for fagpersoner som kommer i kontakt med pårørende gjennom sitt arbeid. Den heter Pårørendeprogrammet.no.‌»

Å forholde seg til barn og unge som sørger, kan gjøre voksne usikre. Det kan være lurt å være oppmerksom på følgende:

• Lytt til barna og de unge, og vær oppmerksom på det de vil fortelle.
   
• Snakk med barna og de unge om hvordan de har opplevd å miste en de er knyttet til.
   
• Barn og ungdom må få tydelig og tilpasset informasjon.
   
• Småbarn veksler ofte mellom ulike sinnsstemninger: fra glad lek til sinne, fra støyende aktivitet til stillhet eller fra latter til gråt og ulykkelighet.
   
• Noen barn kan ha vanskelig for å snakke om sin sorg. Da kan tegning og lek være til hjelp for å uttrykke seg.
   
• Barn og ungdom kan unnlate å vise følelser for å "skåne" de voksne. Voksne som viser sine følelser kan også hjelpe barn og ungdom til å vise sine.
   
• Barn og ungdom som reagerer med sinne i sin sorg kan lett bli misforstått. De trenger da i første omgang nærhet og omsorg.
   
• Barn og ungdom kan bli redde for at andre rundt seg skal dø. De kan også ha skyldfølelse for at den avdøde ble syk og døde.
   
• Tenåringer er i løsrivingsfasen og kan pendle mellom behovet for avstand og nærhet.
   
• Venner er ofte viktige støttespillere.
   
• Voksne bør tilrettelegge for at barn og ungdom blir en naturlig del av felleskapet når noen av de nærmeste er død.
   
• Det er viktig både for barn, ungdom og voksne å glede seg over perioder med gode dager uten å ha dårlig samvittighet.
   
• Det er viktig å opprettholde dagligdagse gjøremål som skole og fritidsaktiviteter.
   
• Noen barn og ungdom kan ha nytte av å gå på Treffpunkt via Kreftforeningen.

Aldring og helse

Barn som pårørende

Sørlandet sykehus BarnsBeste

Helsedirektoratet - brosjyre om når en av våre nærmeste dør

Helsedirektoratet - pårørendeveileder

Helsenorge

Human-etisk forbund - Humanistisk begravelse

Den Norske kirke - Begravelse i Den norske kirke

Kreftforeningen

Last ned pårørendeheftet «Til deg som har mistet en av dine nærmeste».