Ordfører Anita Ihle Steen holdt sin siste innledning til rammekonferansen. Hun benyttet anledningen til et tilbakeblikk på årene hun har sittet i ordførerstolen. Hun viste til hvordan politikerne og administrasjonen har klart å jobbe sammen over år, og hva det har medført i utvikling av Ringsakersamfunnet.
– Vi har greid å finne en retning for Ringsaker sammen, og vi har utrettet utrolig mye, sa hun. I sin gjennomgang pekte hun på de mange vedtakene som er fattet gjennom de siste 16 årene, innen alle kommunens tjenesteområder.
Merk 2031
Kommunedirektør Jørn Strand løftet frem eksterne og interne prosesser som har betydning for utviklingen av framtidas Ringsaker.
– Merk dere årstallet 2031. Det kan være vårt årstall. Mjøssykehuset i Moelv, to tog i timen og ny Mjøsbru vil alle kunne være realisert innen 2031. Men det forutsetter at vi rigger for dette nå. Hvis vi er heldige og det går slik, vil disse prosjektene kunne dytte på hverandre og få en felles framdrift. Men vi må være på, og legge til rette for det vi kan, understreket han.
Interne prosesser
Internt i kommunen er det tre store investeringsprosesser som er viktige for framtidas Ringsaker.
– Det nye sykehjemmet i Moelv bygges nå, og vil utgjøre en vekstimpuls for utviklingen av byen Moelv. Brumunddal Ungdomsskole må prioriteres, og her må vi legge til grunn gode, brede prosesser for at vi skal få mest mulig nytte av potensialet som ligger i en slik utbygging. I tillegg har vi Kommunebygget i Brumunddal som er i en slik forfatning at vi må ta stilling til spørsmålet om nytt rådhus, sa kommunedirektøren.
Jørn Strand pekte også på tre sentrale innsatsområder for budsjettarbeidet for neste år.
– Pleie og omsorg har prioritet, særskilt med tanke på omstilling for å styrke hjemmetjenesten. Vi vil sette inn økt innsats for barn og unge, og vi må få billigere bygningsdrift. Alle disse innsatsområdene ønsker vi å prioritere i arbeidet med budsjett og økonomiplan, sa han.
Må ville og eie!
Kommunestyret har bedt administrasjonen om å vurdere strukturtiltak som et ledd i å identifisere innsparingsmuligheter i driften. Kommunedirektøren understreket at kommunestyret må være tydelige på at de ønsker slike tiltak for at det skal ha noe for seg.
– Strukturtiltak er noe av det vanskelige som finnes. Samtidig vet vi at det er forhold som tvinger frem strukturendringer. Endret demografi er ikke bare ord, det skjer nå. Det vi skal jobbe med må villes og eies politisk hvis det skal gi mening. Det er formannskapet og kommunestyret som må bestemme hva vi skal jobbe med, og hvor vi konkret skal gå inn og jobbe med mer effektive strukturer i tjenestene, poengterte han.
Krevende budsjettarbeid
Assisterende kommunedirektør Espen Hvalby gikk igjennom de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for arbeidet med neste års budsjett og for økonomiplanperioden.
Hvalby pekte på fem områder som er i utakt. Innenfor barnehage fører økte tilskuddssatser til at høyere utgifter enn budsjettert knyttet til tilskudd til private barnehager og til tilrettelagte tilbud til barn. På skolesiden er det et overforbruk knyttet til skoletransport og tilbudet til elever som trenger et forsterket opplegg. I pleie og omsorg er det et overforbruk innenfor institusjonstjenestene.
– Det som imidlertid blir den største utfordringen er lønnsoppgjøret, som ble langt dyrere enn det som var forutsatt i budsjettet. Det fører til at reguleringspremien knyttet til pensjon øker dramatisk. Et foreløpig anslag tilsier at kommunen må ut med 286,7 millioner i reguleringspremie, hvilket er 132,8 millioner mer enn budsjettert, forklarer Hvalby.
Den uforutsette økningen foreslås dekket inn gjennom disponering av frie inntekter, gjennom bruk av økt utbytte fra Innlandet Energi Holding AS, og ved at man bruker 23 millioner kroner av egenkapitalen.
I budsjettopplegget som det jobbes etter er budsjettet tilpasset ut fra regjeringens økonomiske opplegg for kommunene, med helt marginal reell økning av frie inntekter. En har innarbeidet alle kjente konsekvenser av lønnsoppgjør, pensjon, vedtatte drifts-og investeringstiltak, samt sentrale føringer. Det legges opp til en styrking av sentrale velferdsområder i driftsbudsjettet, særskilt satsing overfor barn og unge. En har tilpasset investeringer til «handlingsregel» for fremtidige låneopptak som stabiliserer egenfinansiert lånegjeld.
– Budsjettet er ikke i balanse, og det er nødvendig å gjøre nye vurderinger av tiltak som er innarbeidet og av eksisterende drift, sa Hvalby.
