Satsingsområder

Dette er et prosjekt som både private og kommunale barnehager i Ringsaker kommune er med på. Vi ønsker å utnytte kompetansen vi har og innhente ny kompetanse for å styrke barns språkutvikling. Gjennom språk og språkutvikling kan vi støtte barna i deres hverdag og sørge for at alle føler seg inkludert og er en del av det store fellesskapet.   
Målet for TIIBS er at:   
Alle barn skal:  
•Ha tilgang på et rikt språkmiljø innenfor et inkluderende fellesskap  
 •Møte ansatte med høy språklig innsikt og kompetanse  
 •Få språkstøtte tidlig  
 
Rammeplanen sier: «Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller» (rammeplan for barnehagen, 2017).  
Vi ønsker å jobbe i profesjonsfaglige fellesskap avdelingsvis og på tvers i enheten for å skape gode refleksjoner og faglig utvikling. En stor fordel med å være en stor enhet er at vi har mange støttespillere og har mye kunnskap i et stort faglig nettverk. Dette ønsker vi å dra nytte av til det beste for barna.   
Sammen skal vi jobbe for gode språkmiljøer for barna hvor de kan oppleve inspirasjon og støtte til læring og utvikling. Med et godt utviklet språk kan barna sete ord på opplevelser og følelser, forstå fortellinger og for å samspille og leke med andre. 

Høsten 2025 skal vi dykke i ned i og friske opp igjen pedagogisk analyse med støtte fra SEPU. Dette er en systematisk metode for å undersøke og reflektere over vår pedagogiske praksis. Hvilke opprettholdende faktorer påvirker. og hvilke tiltak kan vi sette inn i forsøk på å endre praksis. Analysen forankres i teori. 
 

Se barnet innenfra er et tilknytningsbasert program for barnehage som handler om hvordan se barnehagebarnet innenfra? Vi i personalet i Simenstua, Furnes og Kylstad jobber jevnlig med fagøkter med «Se barnet innenfra». Hensikten er å øke vår bevissthet på hva barn trenger for å fremme trygghet, livsmestring og helse. 
Vi i barnehagen skal sørge for at alle barn har trygg tilknytning. En trygg tilknytning er basen for utvikling. Ved at barnet vet at det har en trygg voksen i nærheten kan det være i aktivitet og utforsking, men vet at det kan sette seg på fanget, få en klem eller en tommel opp fra en voksen når det er behov for det. Den voksne fungerer som en ladestasjon for barnet. Ved at vi i tillegg jobber samholdet på avdelingen, vil barna føle at de hører hjemme i en gruppe noe som også fører til trygghet. 
I de voksnes samspill med barna skal vi prøve å tone oss inn på barna. Forsøke å forstå hva barna føler, hvilken følelse ligger bak handlingen. Ved å sette ord på det vi tror barnet føler kan vi også veilede og støtte barnet videre. «Nå synes jeg det ser ut som du ble litt lei deg, stemmer det?
Trygghetssirkelen viser visuelt noe av tankegangen til «Se barnet innenfra». 
 

Rammeplanen for barnehagen sier at leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Vi i barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Ved å ha engasjerte og tilstedeværende voksne som følger barna og tar deres innspill kan man lage lekemiljøer som inspirerer barna til lek. Dette kan være ut fra temaer vi har i barnehagen eller ting barna er opptatt av. Ingenting er som å komme inn i et rom og bli dratt inn i en fantasifortelling inspirert av rommets fysiske miljø. Rommet blir ofte omtalt som den tredje pedagog etter inspirasjon fra Reggio Emilia barnehagene i Italia. Det sier noe om hvordan det fysiske miljøet kan fungere som en aktiv deltaker i barns læring og utvikling. Ved å utforme lekerom hvor det er tydelig for barna hva de skal leke vil dette være en ressurs for deres leke- og læringsressurser. 

Dette barnehageåret ønsker vi i personalet å dyp-dykke ned i dette temaet. Leken er som sagt viktig både ute og inne. Hva kan vi gjøre for at den skal bli enda bedre? Hvilken rolle skal den voksne ha i leken?