Sosial kompetanse

Sosial kompetanse handler om hvordan man forholder seg til hverandre og de du har rundt deg. Utvikling av sosial kompetanse og sosiale ferdigheter skjer i samspill med andre- mellom barn-voksne, barn-barn, i rutinesituasjoner, i lek og i voksenstyrte aktiviteter. Sosial kompetanse handler om å kunne mestre mellommenneskelig samspill og å ha evnen til å forstå og innrette seg etter den sosiale situasjonen man er i. Sosial kompetanse er ikke medfødt og må tilegnes gjennom målrettet læring og egen erfaring gjennom deltagelse. I møte med andre er tilbakemeldinger en viktig del av denne læringsprosessen. Den sosiale kompetansen til det enkelte individ utvikles kontinuerlig.

Vi har en viktig oppgave i å legge til rette for at barna får ulike erfaringer i møter med andre. Vi voksne skal være en som er tilstede i situasjoner og vurderer hvordan de enkelte kan oppleve mestring i møte med andre. Dette forutsetter at den voksne er tilstedeværende og sensitiv for de ulike behov og kan gi den individuelle støtten som er nødvendig. Hverdagen gir oss stadig nye situasjoner å forholde oss til. Vi voksne skal ha en støttende funksjon som oppmuntrer, legger til rette for og støtter slik til at barna tar valg og får erfaringer som gjør dem selvstendige. Ulike behov skal dekkes og rammer skal settes slik at allsidighet og kompetanse fremmes i alle situasjoner. Å mestre sin hverdag handler om å ha mot til å møte utfordringer. Dette forutsetter at en har møtt anerkjennelse og fått erfaringer i å møte det nye! Leken er en viktig arena hvor barna har gode forutsetninger for å utvikle sosial kompetanse i trygge og forutsigbare omgivelser der voksne er aktive støttespillere.  Gode voksne er gode rollemodeller!

Vi skal legge til rette for at barna skal kunne:

  • Leve seg inn i andres situasjon, hjelpe hverandre, vente på tur, dele og føle glede ved å dele og samarbeide
  • Delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende
  • Vise at de bryr seg om hverandre og vise omsorg for hverandre
  • Medvirke til positive former for samhandling
  • Oppleve egenverd og mestring
  • Delta i lek med jevnaldrende og føle tilhørighet i et positivt felleskap
  • Utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv
  • Forhandle, ta andres perspektiv og løse konflikter på en positiv måte

Å møte hverandre med anerkjennelse

Verdiformidlingen til barna skjer gjennom oss voksne som forbilder for handlinger og holdninger. Barna skal oppleve at de blir sett og at de er en person andre bryr seg om. Det skal være plass til omsorg, glede og humor. Barna løftes frem ved anerkjennende voksne som er tilstede og som setter ord på det positive og fokusere på det gode som skjer. På denne måten skapes positive forventninger fra de voksne. En anerkjennende væremåte innebærer blant annet et forsøk på å forstå hva den andre part opplever og er opptatt av.

 Vi gir den ene parten rett til å «eie» sine egne erfaringer og opplevelser. Ved anerkjennelse mener vi at vi møter barna ut i fra deres forutsetninger, at vi respekterer og tar hverandre på alvor. De skal oppleve at «jeg er god nok akkurat som jeg er». For at barna skal oppleve trygghet i barnehagen er det viktig med tydelige voksne som gir barna forutsigbare grenser og som tar barna på alvor. Hvordan grensene settes er viktig og vi hjelper barna til å forstå dem. Barna har rett til egne meninger og følelser på det vi bestemmer. Den voksnes innlevelse og hvordan vi setter grensene blir viktig. Vi må blant annet skille mellom opplevelse og handling. Eks: Anja er sinna og slår Sigurd. Jeg aksepterer hennes følelser (sinne), men ikke handlingen (slag). Det blir viktig å hjelpe barna til å sette ord på ting og løse konflikter på en god måte.

Slik vi ser det er det viktig å skape handlingsrom i barnehagen uten for mange regler på hva som er lov og ikke lov. Å gi barna handlingsrom er, slik vi ser det, å skape tillitt, lyst til deltagelse av de aktiviteter vi holder på med. Framfor alt må det være en romslig atmosfære som føles trygg og god, hvor det er plass til mye glede og humor. Barna skal ikke legge bånd på seg og ikke tørre, men føle seg løsslupne, kunne slappe av og tørre å være seg selv uten å bli korrigert av voksne.

Gode rutiner og forutsigbarhet gir en god oversikt. Dette skaper trygghet. Trygge omgivelser er en forutsetning for lek og læring.

Planlegging, vurdering og dokumentasjon

Dokumentasjon handler om å synliggjøre hverdagen i barnehagen. Vurdering innebærer refleksjon og er en forutsetning for målrettet endring.

  • Vi dokumenterer hverdagen vår gjennom bruk av bilder og tekst​. Det tas bilder av ulike aktiviteter, turer og ​lek.  Noen av bildene settes inn i en digital fotoramme som henger på veggen i barnas garderobe.
  • Månedsplan og informasjonsskriv sendes ut ​i begynnelsen av hver måned.
  • Dagen i dag ​og div. informasjon skrives på tavle i ​gangen, eller sendes ut på mail. ​
  • Vi har foreldremøter to ganger i året. På høsten er det informasjonsmøte og på vinteren er det et tema møte.
  • Samarbeidsutvalget (SU) blir valgt på høstens foreldremøte, og vi har eget møte for informasjon og godkjenning av årsplanen. ​
  • Vi har oppstarts-samtale, og utviklings-samtaler 2 ganger i året. Her snakker vi om ​hvordan barnet har det i barnehagen og barnets utvikling.
  • Informasjonshefte deles ut til nye barn. ​
  • Årsplanen sendes ut til alle foresatte på mail, ​og legges ut på barnehagens hjemmeside.

Vurdering og evaluering:

  • Personalmøte: Her vurderer og reflekterer vi over arbeidet vårt på ulike måter, blant annet ved praksisfortellinger og diskusjoner, faglig utvikling og kurs.
  • Avdelingsmøte: Her legger vi planer for avdelingen og de ulike barnegruppene. Enkeltbarn blir løftet frem, og på den måten sikrer vi at alle barna blir fulgt opp.
  • Leder møte: Ledelse og pedagogiske ledere i enheten. Her planlegger og vurderer vi innhold, tema, aktivitet, mål, m.m. Reflekterer sammen og veileder hverandre.
  • Foreldre: Vi ønsker et tett samarbeid med foreldre, i bringe- og hente- situasjon, foreldremøter, utviklingssamtaler, samarbeidsmøter, SU, brukerundersøkelser med mer. 
  • Barna: De voksne er lydhøre ovenfor barnas ønsker og synspunkter. Gjennom samlek barn-voksen, observasjon og samtale med barna, ser og hører vi hvordan de har det. Vi snakker med barna i uformelle og formelle situasjoner, i for eksempel hverdagsaktivitetene og samlingsstunden.
  • Eier: kvalitetssikre virksomheten vår.