Egidijus og Ruta Karosai er opprinnelig fra Litauen, men har bodd i Norge i henholdsvis 11 og 5 år. Han er snekker, hun er utdannet labtekniker og jobber som assistent på Rusletun sykehjem. De fikk sitt første barn 1. mai, som tilfeldigvis er den litauiske morsdagen. Lille baby Markas ble født på Gjøvik sykehus, og nå er den nybakte familien tilbake i hjemmet sitt i Brumunddal.
– Så hyggelig at dere kom på besøk; jeg har så vidt rukket å ta en dusj i dag, ler den nybakte mammaen, mens pappa Egidijus byr på kaffe og kjeks.
Barseltiden er full av omstilling for den lille familien, selv om både mor og far strutter av stolthet, kjærlighet og omsorg for den nyfødte gutten sin.
Mye mer enn måling og veiing
– Etter retningslinjene skal alle nybakte foreldre få tilbud om hjemmebesøk av jordmor. Når man akkurat har født, er man jo gjerne litt ekstra sliten. Det å skulle rekke en avtale på helsestasjonen kan virke som en umulig oppgave. Da er det fint at den jordmoren som har fulgt deg gjennom hele graviditeten kan komme hjem til deg i stedet, forklarer jordmor i Ringsaker kommune, Elin Ødegård.
Typiske temaer for hjemmebesøket er etableringen av amming, om barnet vil ta brystet, hvor raskt barnet går opp i vekt, hvordan fødselsopplevelsen har vært og observasjoner etter fødsel, som sting og renselse. Det er også naturlig å snakke om hvordan foreldrene opplever det å ha ansvar for et nyfødt barn. Andre temaer er stell av barnet, etterkontroll etter fødsel, prevensjon og seksukerskontroll.
– Det å kunne forebygge barselsdepresjon, er også noe vi har et særskilt fokus på. Det er viktig å få bearbeidet fødselsopplevelsen og snakke om hvordan det føles å ha fått barn. Ved å ha søkelys på mors mentale helse kan man unngå barselsdepresjoner og spare samfunnet for store utgifter. Å kunne avverge en barselsdepresjon er ikke minst svært viktig for den enkelte fødekvinne, det nyfødte barnet og familien rundt dem, legger Elin til.
Kompetanse og tillit
Gjennom hele graviditeten har Ruta hatt stor glede av Elins faglige kompetanse.
– Den første tiden var alt så nytt, og jeg hadde mange spørsmål. Da var det godt å kunne skrive spørsmålene ned og stille dem til en person jeg har faglig tillit til. Det er mye bedre enn å lese seg bort på et mammaforum eller kun lytte til det man blir fortalt av venner og familie. Elin har vært en kjempegod støtte for meg, sier Ruta.
Hun forteller at svangerskapskontrollene var noe hun så fram til.
– Elin og jeg fikk veldig god kontakt. Det var alltid spennende å kunne lytte til babyens hjerteslag og se om kroppen min og barnet utviklet seg som forventet. Hvis jeg opplever å ha kunnskap, mester jeg situasjonen bedre. Derfor snakket vi mye om den forestående fødselen, hva jeg kunne gjøre for å gå en god fødeopplevelse og hva jeg måtte forberede meg på i barselstiden, legger hun til.
Samtaler om fødselsopplevelsen og barseltiden
For Ruta gikk fødselen veldig bra, selv om latensfasen varte i 24 timer, etterfulgt av 9 timer i aktiv fødsel.
– Da barnet til slutt kom, var smerten og strevet glemt. Helsepersonellet på Gjøvik sykehus var fantastiske. Det var som å være blant gode venninner. De var så snille og støttende gjennom hele fødselen. Etter at barnet endelig ble født, fikk jeg en klem, forteller den nybakte moren.
Jordmor Elin synes det er fint å se at hele den lille familien har det så bra. Hun gir også skryt til pappa Egidijus, som både skifter bleier, bysser og avlaster Ruta mellom ammingene.
– Det er flott å se når foreldre samarbeider så sømløst som disse to. De er begge rolige og hjelper hverandre med stellet av Markas, sier Elin.
Med unntak av seksukerskontrollen, avslutter hjemmebesøket oppfølgingen mellom jordmor og barselkvinnen.
– Hjemmebesøket etter fødsel er en veldig fin avrunding av relasjonen mellom mor og jordmor. Etter det, er det helsesykepleier som tar over oppfølgingen av barnet og foreldrene gjennom de første leveårene, avslutter jordmoren.
