Satsingsområder

Språk er avgjørende for læring, kommunikasjon og sosiale relasjoner, og arbeid med barns språk er en sentral del av barnehagens hverdag. Ansatte i barnehagen må ha god kunnskap om barns språkutvikling og evne til å forstå barns ulike uttrykksformer, for å skape et rikt og variert språkmiljø i barnehagen.

God språkstimulering er en viktig del av alt arbeid med barn. De ansatte har ansvar for å invitere alle barna med i språklige aktiviteter. Vi må legge til rette for at alle får varierte og gode erfaringer med å ta språket i bruk.

God språkstimulering i barnehagen hjelper barna uansett om de har godt språk, forsinket språkutvikling, spesifikke språkvansker, en funksjonsnedsettelse eller er flerspråklige. Alle vinner på at de er i et godt språkstimulerende miljø.

Å utvikle et språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språket gir fellesskap med andre mennesker og gir oss identitet og tilhørighet i samfunnet vi lever i. Språk er et redskap for tenkning. Gode språklige ferdigheter og evne til å kommunisere er viktige faktorer når barn skal etablere vennskap. Forskning har påvist en nær sammenheng mellom kognitiv, sosial og språklig utvikling og pekt på betydningen av tidlig innsats når barn har språklige forsinkelser eller språkvansker. At barnehagen arbeider systematisk med språk, kan være et virkningsfullt tiltak for sosial utjevning (St.meld.nr. 24, 2013).

Rammeplanen beskriver viktigheten av tidlig og god språkstimulering:

«Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp» (2.5 Språklig kompetanse).

 Rammeplanen forplikter barnehagene til å jobbe med morsmål:

”En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet til å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse” (2.5 Språklig kompetanse).

Eksempler på arbeid med språk i vår hverdag:

• Fortellinger og eventyr – en voksen som forteller levende og engasjert, kan vekke barnas interesse – dette kan bidra til at barna utvikler språkferdighetene sine og etter hvert blir inspirert til å lage/formidle sine egne fortellinger
• Samtaler – store deler av barnehagedagen er preget av hverdagssamtaler – spontane samtaler som finner sted hvor som helst og når som helst i løpet av dagen – dette er en viktig læringsarena og kan være gode språklæringssituasjoner
• Bøker og litteratur – bøker kan åpne for lystbetonte møter med språk – bøker kan inspirere til språkutviklende samtaler - det er viktig med engasjerte voksne som bruker mimikk, stemme og blikk for å skape kontakt med barna når vi leser for dem. Vi låner også bøker på flere språk som foreldrene kan låne med seg hjem og lese for egne barn. For flerspråklige barn er det ofte fint å kunne høre den samme boka på morsmålet sitt og på norsk.
• Legge til rette for felles opplevelser og aktiviteter – dette gir en god mulighet for kommunikasjon mellom barn og det å være språklig aktiv – barna kommuniserer med kroppsspråk, mimikk og ord – barna og de voksne kommuniserer og snakker sammen om det som skjer, det de gjør og det de opplever – de voksne er viktige språkmodeller og setter ord på det barna gjør og inviterer til samtaler rundt det barna er opptatt av – de voksne tilpasser seg barnas språk, for så å tilføre mer på barnas premisser
• Bruk av konkreter og bildestøtte – når vi arbeider med tema eller skal skape forutsigbarhet i hverdagen (eks. dagtavle – hva skjer i dag?) – alle barna kan ha nytte av dette, men det er spesielt viktig for flerspråklige barn som skal lære norsk som andrespråk
• Språk i barnas lek – store deler av dagen for barna består av lek og dette er en viktig arena for barnas språklæring og språkutvikling – dette er frivillig og lystbetont og barna deltar med glede og engasjement – det er viktig at de voksne er oppmerksomme og bidrar til at alle barna får mulighet til å delta og bruke språket sitt i forskjellig type lek. Det kan være krevende for flerspråklige barn å delta i lek som krever god norskspråklig kompetanse. Vi må legge til rette for at de får bruke morsmålet sitt i lek sammen med barn med samme morsmål, samtidig som de får styrket den norskspråklige utviklingen.

Tidlig innsats og inkludering gjennom barns språkutvikling

Dette er et prosjekt som både private og kommunale barnehager i Ringsaker kommune er med på. Vi ønsker å utnytte kompetansen vi har og innhente ny kompetanse for å styrke barnas språkutvikling. Gjennom språk, språkutvikling og gode språkmiljøer kan vi støtte barna i deres hverdag. Det er viktig at alle blir forstått og kan gjøre seg forstått, og at de har en plass i fellesskapet.

Språk er grunnleggende viktig for barns utvikling på alle områder. Det må legges til rette for god språkstimulering gjennom barnehagedagen, og alle barn skal delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling.

Målsettinger med dette arbeidet:

• Ha tilgang på et rikt språkmiljø innenfor et inkluderende fellesskap.
• Møte ansatte med høy språklig innsikt og kompetanse.
• Få språkstøtte tidlig.

Gjennom dette arbeidet og med Trygghetssirkelen som basis, har vi hatt fokus på hvordan de ansatte kan øke sin bevissthet på og kompetanse i å skape trygghet, vise godhet, regulere barnas følelser og hjelpe til i lek og vennskap. Trygghetssirkelen bygger på mange års forskning og viser oss hvordan de grunnleggende behovene henger sammen. Forskning viser også at det er viktig for barn å knytte seg til stabile voksne som reagerer sensitivt på barnets behov. Da utvikles barnets følelsesmessige og sosiale evner. ("Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen", Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad - 2013).

Dette skal hjelpe små og store i barnehagen til å snakke om og øve på å gjøre lure valg når følelsene og de automatiske tankene skaper vansker. Dette er et tiltak for å fremme helsebringende samtaler. Glede, trygghet og tilhørighet stimuleres av samtaler.