Ringsaker har et trygt, godt og utviklende læringsmiljø

Skolene i Ringsaker skal være inkluderende, likeverdige og framtidsrettede lærings- og oppvekstarenaer.

  • Barnehager og skoler skal ha gode leke- og læringsmiljø og et høyt læringsutbytte.
  • Sikre at alle barn har relasjoner til trygge voksne og opplever mestring i hverdagen.
  • Gi tilbud om deltakelse i organiserte og uorganiserte aktiviteter og sikre like muligheter gjennom systematisk bruk av utjevnende tiltak.
  • Styrke kompetansen til voksne som har ansvar for barn og unge.

Trygt og godt skolemiljø

Elevers rett til et trygt og godt skolemiljø

Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende. 

Alle skolene i kommunen arbeider for å sikre elevene rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det betyr at hvis en elev opplever å ikke ha det trygt og godt på skolen, må eleven eller foreldrene si fra til de voksne på skolen. Krenkelser som mobbing, vold, utestenging, utfrysing, trusler og trakassering er eksempler på opplevelser som ikke er forenlig med et trygt og godt skolemiljø. 

Alle voksne som jobber på en skole er etter opplæringsloven forpliktet til å ta foreldre og elever som melder fra alvorlig, og ta tak i situasjonen. Skolene skal informere elever og foreldre om rettighetene de har til et trygt og godt skolemiljø, skolen sin aktivitetsplikt og muligheten elever og foreldre har til å melde en sak til Statsforvalteren.

Skolen har nulltoleranse mot krenkelser og mobbing

Skolene har nulltoleranse mot krenkelser og mobbing. Nulltoleranse betyr at vi har tydelige holdninger på dette området. Hva som er krenkelse skal tolkes vidt, og skolene skal handle også ved mindre hendelser.

Krenkelser utvikles til mobbing når en person, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. 

  • Fysisk krenkelse kan være å slå, dytte, sparke, kaste stein, isolering og utestenging. 
  • Verbale krenkelser kan være trusler eller kommentarer. 
  • Indirekte krenkelser kan være at den som krenker utfører ekskluderende handlinger overfor en annen, for eksempel baksnakking eller negativt kroppsspråk. 
  • Digital krenkelse kan være uønskede hendelser på nett som for eksempel deling av bilder, utpressing eller hatefulle ytringer. Dette medfører stor spredningsfare, og elever trenger hjelp av voksne for å sette inn tiltak. 

En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling der noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte – ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. 

Informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter.

Hva menes med undersøkelser og aktivitetsplan?

Skolen skal undersøke både mistanke og kjennskap til at elever ikke har det trygt og godt. Når skolen gjør dette, vil de snakke med eleven selv og personer rundt eleven. Hvis det viser seg at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø skal skolen sette i verk tiltak. Skolene har egne handlingsplaner for trygt skolemiljø som beskriver prosessen. Skolenes handlingsplan inneholder prosedyrer for forebyggende tiltak, rutiner for å avdekke uønskede hendelser, skolens aktivitetsplikt ved avdekking og mistanke og informasjon om oppfølging og dokumentasjon. Gjennom undersøkelser og observasjoner skal skolen lytte til eleven, og samarbeide med foresatte i dette arbeidet. Eleven selv og foreldrene skal ha mulighet til å komme med innspill til hvilke tiltak som bør inn i aktivitetsplanen som kan sikre at eleven kan få et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sammen med eleven og foreldrene evaluere aktivitetsplanen for å se om tiltakene virker som tenkt.

Hvordan kan jeg bidra sammen med skolen for å hjelpe mitt barn?

Som elev og foreldre er dere i en sårbar situasjon når skolesituasjonen ikke oppleves som trygg og god. Det er skolen som er den profesjonelle parten i slike saker, men deres innspill skal tas med i vurderingene rundt hvordan saken håndteres. Det er viktig at elever og foreldre vet hva de kan forvente av skolen sitt arbeid for å skape et trygt og godt miljø for elevene sine.

For at samarbeidet mellom skole og hjem skal fungere så bra som mulig, er det viktig for foreldre og elever å vite hvordan skolene går fram når de jobber med saker som handler om elevenes skolemiljø. Informasjonsflyt mellom skole og hjem er ofte en nøkkel for å få til gode løsninger.

Av erfaring vet vi at arbeidet med skolemiljøsaker fungerer best hvis du som forelder:

  • Har en åpen og ærlig dialog med skolen
  • Har tillit til at skolen håndterer saken på en profesjonell måte
  • Er en aktiv medspiller og bygger opp tilliten til tiltakene rundt ditt barn

Når bør jeg ta kontakt med skolen?

Foreldre bør ha en lav terskel for å ta kontakt med skolen ved mistanke om at et barn ikke har det trygt og godt på skolen. Det trenger ikke være en konkret hendelse som ligger bak. 

Opplever du at eget barn eller andres barn ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan du melde fra til skolen om dette gjennom vårt digitale meldekjema.

Hvis du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelser, kan du melde saken til Statsforvalteren i fylket du bor i. Digitalt meldeskjema til Statsforvalteren i Innlandet

  • Først må du ha tatt opp saken med rektor på skolen.
  • Det må ha gått minst en uke fra du tok opp saken med rektor til du kontakter Statsforvalteren.
  • Saken må gjelde skolemiljøet på den skolen eleven går på nå.

Hvis Statsforvalteren mener at skolen ikke har gjort det de skal, kan de bestemme hva skolen skal gjøre for at eleven skal få et trygt og godt skolemiljø. Statsforvalteren skal sette en frist for når tiltakene skal bli gjennomført, og følge opp saken. 

Mer om elevers rett til et trygt og god skolemiljø https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring

For å tilpasse opplæringen til elevene brukes varierte arbeids- og vurderingsformer. Skolen gjør vurderinger for bruk av læringsressurser, og det benyttes ulike læringsarenaer og læringsaktiviteter. Alle elever skal føle at de har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Undervisning planlegges med utgangspunkt i elevenes forkunnskaper, hvordan de lærer best og målene i LK20. 

Elevene skal involveres, medvirke i egne læringsprosesser og føle tilhørighet til klassen. Vi anerkjenner mangfold, alle skal få muligheten til å utvikle seg og delta aktivt i faglige og sosiale fellesskap. Tilpasset opplæring er viktig for elever med stort læringspotensial.  

Når tiltak blir satt inn tidlig nok kan det forhindre at utfordringer vokser seg større og blir et hinder for elevenes læring. Hensikten med tidlig innsats er å gi elever som strever et tidsavgrenset tilbud om intensiv opplæring i smågrupper, som ikke forutsetter sakkyndig vurdering og saksbehandling. Ringsaker kommune har etablert ordninger, særlig for 1. - 4.trinn, der elevers faglige utfordringer identifiseres og følges opp raskt innenfor ordinær undervisning.

Pedagogisk kartlegging

Skolen må gi alle elever muligheter til læring og utvikling uavhengig av forutsetningene deres. Ringsaker kommune kartlegger elevenes grunnleggende ferdigheter og kompetanse i norsk, matematikk og engelsk. Kartleggingen danner et viktig grunnlag for å kunne legge til rette for tilpasset opplæring for alle elever, og for å kunne identifisere elever med behov for særlig individuell tilrettelegging av opplæringen. I tillegg gir kartleggingen informasjon om elevenes utvikling over tid. På denne måten kan skolene justere og korrigere tiltakene for å legge best mulig til rette for økt læringsutbytte.

På 1. og 3.trinn gjennomføres nasjonale kartlegginger i lesing og regning for å fange opp elever som trenger ekstra oppfølging. I tillegg benyttes annet kartleggingsmateriell i norsk, matematikk og engelsk på trinn som ikke har nasjonale prøver. Gjennom hele skoleløpet kartlegges elevene med dynamiske verktøy i henholdsvis lesing og regning.

Nasjonale prøver gjennomføres i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn. På 9. trinn gjennomføres nasjonale prøver i lesing og regning. 

Spesialundervisning

I noen tilfeller har ikke elever tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, da kan de ha rett til spesialundervisning. Dersom skolen eller foresatte er bekymret for elevens læringsutbytte, skal skolen kartlegge og forsøke å tilpasse bedre. Skolen kan, sammen med hjemmet, vurdere om det er behov for vurdering av PP-tjenesten. 

Les mer: PP-tjenesten i Ringsaker

Tilbud om leksehjelp

Opplæringsloven § 13-7a fastslår at kommunen skal gi et tilbud om frivillig leksehjelp i grunnskolen. Tilbudet kan gis til elever på 1.-10. trinn.
Ordningen skal gi elevene hjelp med skolearbeidet og regnes ikke som en del av opplæringen, men skal ses i sammenheng med denne.  Formålet med leksehjelpen er å gi elevene støtte i læringsarbeidet, mestringsfølelse, gode rammer for selvstendig arbeid samt bidra til å utjevne sosiale forskjeller.


For å sikre et enhetlig tilbud får alle elever i Ringsaker kommune tilbud om gratis leksehjelp to timer hver uke på 5., 6. og 7. trinn (228 årstimer). På ungdomstrinnet gis det to timer til sammen hver uke fordelt på 8.-10. trinn (76 årstimer). Ungdomsskolene bestemmer selv på hvilke(t) trinn leksehjelpen legges. Leksehjelpen gis ved bruk av barneveileder eller lærer.

Fraværsrutine

Skolene følger en rutine ved fravær. Formålet med fraværsrutinen er å forebygge skolefravær og sikre at alle elever i grunnskolen, som har fravær, blir fulgt opp. Det er vanlig at elever fra tid til annen er syke og derfor må være hjemme fra skolen. Det er imidlertid fravær utover det som tenkes å være normalt som skole og foreldre må være oppmerksom på.

Skolefravær 

Skolefravær kan skyldes flere ulike forhold som sykdom, lege-/tannlegetimer, ferier med og uten søknad om permisjon, foresatte som holder eleven hjemme fra skolen, skolenekting osv. Fravær deles inn i to undergrupper; dokumentert og udokumentert fravær. 

Dokumentert:

  • fravær i henhold til permisjon gitt av skolen 
  • fravær av helsemessige grunner, der foreldrene har meldt fra til skolen 
  • fravær der eleven har legeerklæring 

Udokumentert: 

  • fravær som foreldrene ikke har meldt fra om 
  • fravær som er av lengre varighet enn det skolen har gitt eleven permisjon for  

Rutiner for registrering og oppfølging av fravær

Foresatte skal registrere fravær i IST Home appen og skolen skal ha beskjed første fraværsdag. Dette gjelder alle typer fravær. Melding fra foresatte er gyldig dokumentasjon ved helsemessige årsaker. Skolen kan kreve legeerklæring for langvarig fravær. Skolen kontakter hjemmet snarest mulig dersom foreldrene ikke har gitt beskjed om elevens fravær. Kontaktlærer og faglærere registrerer fravær i IST hver dag. Skolen varsler foreldre snarest mulig dersom de har grunn til å tro at foreldre ikke er kjent med at elevene ikke er å skolen, jf. forskrift til opplæringsloven § 20-3. 

Samarbeid med hjemmet og hjelpeapparat

Skolefravær er tema på foreldremøte hvert skoleår. Foreldre gis informasjon om gjeldende regelverk om opplæringsplikt og fravær. Skolefravær er også fast punkt på alle utviklingssamtaler. Her rettes oppmerksomhet mot å fange opp elever som må presses til å gå på skolen og ber om å få slippe eller viser gjentatt problematferd om morgenen for å slippe og gå på skolen. Hensikten er å forebygge skolefravær og øke trivsel, faglig fungering og skolenærvær.

Søknad om permisjon

Skoleleder kan gi en elev permisjon etter søknad fra grunnskoleopplæringen i inntil 10 dager. Forutsetningen er at det er forsvarlig å gi eleven permisjon. Skoleleder kan ikke gi permisjon ut over 10 dager av gangen. Dersom foreldrene ønsker å ta barna sine ut av skolen lengre enn dette, og de oppholder seg i Norge, gjelder reglene om privat hjemmeundervisning. For å søke se egen side «Søke om skolefri»

Eksamen og vurdering

Elevvurdering

Vurdering har stor innvirkning på elevenes læring. En god vurderingspraksis motiverer og har læring som mål. Her kan du lese om underveisvurdering, sluttvurdering, vurdering i orden og oppførsel og eksamen.

Underveisvurdering

All vurdering som skjer før avslutningen av opplæringen, er underveisvurdering. Underveisvurdering i fag skal være en integrert del av opplæringen, og skal brukes til å fremme læring, tilpasse opplæringen og øke kompetansen i fag. Underveisvurderingen kan være både muntlig og skriftlig. Formålet med vurdering i fag er å fremme læring og bidra til lærelyst underveis i opplæringen, og også gi informasjon om kompetanse underveis og til slutt (forskrift til opplæringsloven § 3-3). 

Underveisvurdering i grunnskolen er all vurdering fra 1. til 10.trinn fram til standpunktvurdering på ungdomstrinnet. Halvårsvurderingen er en del av underveisvurderingen.

Standpunktvurdering

Standpunktkarakterene utgjør størsteparten av karakterene på vitnemålet, og har derfor stor betydning for elevenes inntak til videregående opplæring, opptak til videre studier og for framtidig arbeidsliv. En standpunktkarakter skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i faget ved avslutningen av opplæringen. 

Standpunktkarakteren er basert på et bredt vurderingsgrunnlag over lengre tid. Lærerne skal fastsette standpunktkarakterer ut fra forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og rundskriv om individuell vurdering Udir-2-2020. Eleven skal ha mulighet til å vise kompetanse på flere og varierte måter for at læreren skal få tilstrekkelig kunnskap om elevens samlede kompetanse.

Vurdering av orden og oppførsel

Vurdering av orden og oppførsel har som formål å fremme sosial læring, bidra til et trygt og godt skolemiljø, og gi informasjon om elevens orden og oppførsel. Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel er ordensreglementet til skolen. Elevene skal være kjent med hvordan ordensreglementet blir brukt for å vurdere deres orden og oppførsel. I motsetning til vurdering i fag, kan både elevens forutsetninger og fravær inngå som en del av vurderingen i orden og oppførsel.

Eksamen

Skriftlig eksamen

Alle elever på 10.trinn i grunnskolen trekkes ut til skriftlig eksamen i enten engelsk, matematikk eller norsk. Det er to eksamensdager i norsk (hovedmål og sidemål). Eksamensoppgavene er like for alle elever på 10.trinn i hele Norge. Det er obligatoriske forberedelsesdager til eksamen i engelsk og norsk. 

Datoer for skriftlig eksamen våren 2024:

  • Engelsk 14.mai
  • Norsk hovedmål 15.mai
  • Norsk sidemål 16.mai
  • Matematikk 21.mai

Ved behov for individuell tilrettelegging på eksamen kan foresatte søke skolen om tilrettelegging. Du må ha dokumentasjon på årsaken til tilrettelegging tilgjengelig. Det er rektor som avgjør hvilken tilrettelegging som gis og i hvilket omfang.

Klagemulighet

Fristen for å klage på eksamen er 10 dager, og gjelder fra det tidspunktet du ble gjort kjent med karakteren eller burde ha gjort deg kjent med den. Det kan være lurt å snakke med faglærer før du sender klagen. Klagen må være skriftlig, og det må komme klart frem hvilken fagkode klagen gjelder. En klagenemnd oppnevnt av Statsforvalteren vurderer om karakteren er rimelig eller urimelig i forhold til eksamensprestasjonen.

Muntlig eksamen

Alle elever trekkes ut til en muntlig eksamen på 10.trinn. Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen. Det betyr at oppgaver og innhold utarbeides av faglærerne ved den enkelte skole. Eksamensfag opplyses 48 timer før eksamen. Elevene trekker tema/problemstilling til forberedelse 24 timer før eksamen. Muntlig eksamen har varighet på inntil 30 min. per elev, muntlig-praktisk eksamen har varighet på inntil 45 min. per elev og kan gjennomføres individuelt, i par eller grupper. På muntlig eksamen er det alltid to sensorer, hvorav den ene er ekstern.

Klagemulighet

Eleven har rett til å klage på formelle feil som har hatt noe å si for eksamensresultatet. Til muntlig og muntlig-praktisk eksamen er det ikke anledning til å klage på karakteren. Ta kontakt med skolen for veiledning. Dersom eleven får medhold i en klage, blir eksamenskarakteren annullert. Eleven kan velge oå gå opp til ny muntlig eller muntlig-praktisk eksamen, med ny sensor. Fristen for å klage er 10 dager etter gjennomføring av muntlig eksamen.

Skolebibliotekplan for Ringsaker kommune