Læring og trivsel

Skolene i Ringsaker skal være inkluderende, likeverdige og framtidsrettede lærings- og oppvekstarenaer.

• Barnehager og skoler skal ha gode leke- og læringsmiljø og et høyt læringsutbytte.
• Sikre at alle barn har relasjoner til trygge voksne og opplever mestring i hverdagen.
• Gi tilbud om deltakelse i organiserte og uorganiserte aktiviteter og sikre like muligheter gjennom systematisk bruk av utjevnende tiltak.
• Styrke kompetansen til voksne som har ansvar for barn og unge.

Elevers rett til et trygt og godt skolemiljø

Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende. 

Alle skolene i kommunen arbeider for å sikre elevene rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det betyr at hvis en elev opplever å ikke ha det trygt og godt på skolen, må eleven eller foreldrene si fra til de voksne på skolen. Krenkelser som mobbing, vold, utestenging, utfrysing, trusler og trakassering er eksempler på opplevelser som ikke er forenlig med et trygt og godt skolemiljø. 

Alle voksne som jobber på en skole er etter opplæringsloven forpliktet til å ta foreldre og elever som melder fra alvorlig, og ta tak i situasjonen. Skolene skal informere elever og foreldre om rettighetene de har til et trygt og godt skolemiljø, skolen sin aktivitetsplikt og muligheten elever og foreldre har til å melde en sak til Statsforvalteren.

Skolen har nulltoleranse mot krenkelser og mobbing

Skolene har nulltoleranse mot krenkelser og mobbing. Nulltoleranse betyr at vi har tydelige holdninger på dette området. Hva som er krenkelse skal tolkes vidt, og skolene skal handle også ved mindre hendelser.

Krenkelser utvikles til mobbing når en person, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. 

• Fysisk krenkelse kan være å slå, dytte, sparke, kaste stein, isolering og utestenging. 
• Verbale krenkelser kan være trusler eller kommentarer. 
• Indirekte krenkelser kan være at den som krenker utfører ekskluderende handlinger overfor en annen, for eksempel baksnakking eller negativt kroppsspråk. 
• Digital krenkelse kan være uønskede hendelser på nett som for eksempel deling av bilder, utpressing eller hatefulle ytringer. Dette medfører stor spredningsfare, og elever trenger hjelp av voksne for å sette inn tiltak. 

En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling der noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte – ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. 

Informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter.

Hva menes med undersøkelser og aktivitetsplan?

Skolen skal undersøke både mistanke og kjennskap til at elever ikke har det trygt og godt. Når skolen gjør dette, vil de snakke med eleven selv og personer rundt eleven. Hvis det viser seg at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø skal skolen sette i verk tiltak. Skolene har egne handlingsplaner for trygt skolemiljø som beskriver prosessen. Skolenes handlingsplan inneholder prosedyrer for forebyggende tiltak, rutiner for å avdekke uønskede hendelser, skolens aktivitetsplikt ved avdekking og mistanke og informasjon om oppfølging og dokumentasjon. Gjennom undersøkelser og observasjoner skal skolen lytte til eleven, og samarbeide med foresatte i dette arbeidet. Eleven selv og foreldrene skal ha mulighet til å komme med innspill til hvilke tiltak som bør inn i aktivitetsplanen som kan sikre at eleven kan få et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sammen med eleven og foreldrene evaluere aktivitetsplanen for å se om tiltakene virker som tenkt.

Hvordan kan jeg bidra sammen med skolen for å hjelpe mitt barn?

Som elev og foreldre er dere i en sårbar situasjon når skolesituasjonen ikke oppleves som trygg og god. Det er skolen som er den profesjonelle parten i slike saker, men deres innspill skal tas med i vurderingene rundt hvordan saken håndteres. Det er viktig at elever og foreldre vet hva de kan forvente av skolen sitt arbeid for å skape et trygt og godt miljø for elevene sine.

For at samarbeidet mellom skole og hjem skal fungere så bra som mulig, er det viktig for foreldre og elever å vite hvordan skolene går fram når de jobber med saker som handler om elevenes skolemiljø. Informasjonsflyt mellom skole og hjem er ofte en nøkkel for å få til gode løsninger.

Av erfaring vet vi at arbeidet med skolemiljøsaker fungerer best hvis du som forelder:

• Har en åpen og ærlig dialog med skolen
• Har tillit til at skolen håndterer saken på en profesjonell måte
• Er en aktiv medspiller og bygger opp tilliten til tiltakene rundt ditt barn

Når bør jeg ta kontakt med skolen?

Foreldre bør ha en lav terskel for å ta kontakt med skolen ved mistanke om at et barn ikke har det trygt og godt på skolen. Det trenger ikke være en konkret hendelse som ligger bak. 

Opplever du at eget barn eller andres barn ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan du melde fra til skolen om dette gjennom vårt digitale meldeskjema.

Hvis du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelser, kan du melde saken til Statsforvalteren i fylket du bor i. Digitalt meldeskjema til Statsforvalteren i Innlandet

• Først må du ha tatt opp saken med rektor på skolen.
• Det må ha gått minst en uke fra du tok opp saken med rektor til du kontakter Statsforvalteren.
• Saken må gjelde skolemiljøet på den skolen eleven går på nå.

Hvis Statsforvalteren mener at skolen ikke har gjort det de skal, kan de bestemme hva skolen skal gjøre for at eleven skal få et trygt og godt skolemiljø. Statsforvalteren skal sette en frist for når tiltakene skal bli gjennomført, og følge opp saken. 

Mer om elevers rett til et trygt og god skolemiljø https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/

Tilpasset opplæring

For å tilpasse opplæringen til elevene brukes varierte arbeids- og vurderingsformer. Skolen gjør vurderinger for bruk av læringsressurser, og det benyttes ulike læringsarenaer og læringsaktiviteter. Alle elever skal føle at de har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Undervisning planlegges med utgangspunkt i elevenes forkunnskaper, hvordan de lærer best og målene i LK20. 

Elevene skal involveres, medvirke i egne læringsprosesser og føle tilhørighet til klassen. Vi anerkjenner mangfold, alle skal få muligheten til å utvikle seg og delta aktivt i faglige og sosiale fellesskap. Tilpasset opplæring er viktig for elever med stort læringspotensial.  

Når tiltak blir satt inn tidlig nok kan det forhindre at utfordringer vokser seg større og blir et hinder for elevenes læring. Hensikten med tidlig innsats er å gi elever som strever et tidsavgrenset tilbud om intensiv opplæring i smågrupper, som ikke forutsetter sakkyndig vurdering og saksbehandling. Ringsaker kommune har etablert ordninger, særlig for 1. - 4.trinn, der elevers faglige utfordringer identifiseres og følges opp raskt innenfor ordinær undervisning.

Pedagogisk kartlegging

Skolen må gi alle elever muligheter til læring og utvikling uavhengig av forutsetningene deres. Ringsaker kommune kartlegger elevenes grunnleggende ferdigheter og kompetanse i norsk, matematikk og engelsk. Kartleggingen danner et viktig grunnlag for å kunne legge til rette for tilpasset opplæring for alle elever, og for å kunne identifisere elever med behov for særlig individuell tilrettelegging av opplæringen. I tillegg gir kartleggingen informasjon om elevenes utvikling over tid. På denne måten kan skolene justere og korrigere tiltakene for å legge best mulig til rette for økt læringsutbytte.

På 1. og 3.trinn gjennomføres nasjonale kartlegginger i lesing og regning for å fange opp elever som trenger ekstra oppfølging. I tillegg benyttes annet kartleggingsmateriell i norsk, matematikk og engelsk på trinn som ikke har nasjonale prøver. Gjennom hele skoleløpet kartlegges elevene med dynamiske verktøy i henholdsvis lesing og regning.

Nasjonale prøver gjennomføres i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn. På 9. trinn gjennomføres nasjonale prøver i lesing og regning.

Individuelt tilrettelagt opplæring

I noen tilfeller har ikke elever tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, da kan de ha rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Dersom skolen eller foresatte er bekymret for elevens læringsutbytte, skal skolen kartlegge og forsøke å tilpasse bedre. Skolen kan, sammen med hjemmet, vurdere om det er behov for vurdering av PP-tjenesten. 

Les mer: PP-tjenesten i Ringsaker

Opplæringsloven § 4-4 fastslår at kommunen skal ha tilbud om gratis leksehjelp til elever i grunnskolen. 

Tilbudet gis til elever på 1.-10. trinn.
Ordningen skal gi elevene hjelp med skolearbeidet og regnes ikke som en del av opplæringen, men skal ses i sammenheng med denne.  Formålet med leksehjelpen er å gi elevene støtte i læringsarbeidet, mestringsfølelse, gode rammer for selvstendig arbeid samt bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

For å sikre et enhetlig tilbud får alle elever i Ringsaker kommune tilbud om gratis leksehjelp to timer hver uke på 5., 6. og 7. trinn (228 årstimer). På ungdomstrinnet gis det to timer til sammen hver uke fordelt på 8.-10. trinn (76 årstimer). Ungdomsskolene bestemmer selv på hvilke(t) trinn leksehjelpen legges. Leksehjelpen gis ved bruk av barneveileder eller lærer.

En viktig premiss for elevens læring og utvikling er at de er til stede på skolen i skoletiden, og en hovedregel er at alle skoledager er obligatoriske. Det er 190 skoledager i et skoleår. Elever har 175 dager til ferier og andre aktiviteter.  

I Ringsaker kommune sin lokale forskrift til opplæringsloven, kapittel 2 om Permisjoner fra skolen, heter det at skolen kan gi en elev permisjon fra pliktig opplæring når skolen vurderer at eleven får en opplæring som samlet sett er forsvarlig. I vurderingen av forsvarlighet vil skolenes undervisningsopplegg i permisjonstiden, elevens læringsutbytte og fraværshistorikk, samt spesielle markeringer/arrangement, bli vektlagt. Det er skoleleder som avgjør hva som ansees som forsvarlig.

Det vi vet om skolefravær 

Når det gjelder årsaker til skolefravær skilles det i forskningen mellom individuelle, familierelaterte og skolerelaterte årsaker. I praksis er årsaken til skolefravær ofte en kombinasjon av disse. Individuelle årsaker kan for eksempel være mangel på søvn, somatiske og psykiske plager. Familierelaterte forklaringer kan være helsesituasjon, utdanningsbakgrunn, arbeidsforhold, kulturell bakgrunn og samspillskonflikt i familien. Skolerelaterte forklaringer knyttes til skolemiljøet, relasjon til medelever og lærere, opplevelse av mobbing, utenforskap og faglige vansker. Arbeidet med et trygt og godt skolemiljø for alle elever, er det viktigste tiltaket for å forbygge og redusere høyt fravær i skolen (UDIR 2022). 

Et godt samarbeid mellom skole og hjem er avgjørende for å fange opp og forhindre høyt skolefravær. Elevmedvirkning skal være sentralt i skolens praksis, også i arbeidet med å forebygge skolefravær. I opplæringsloven § 10-1 er det tydelig beskrevet at ved handlinger og avgjørelser som omhandler elever, skal elevens beste være et grunnleggende hensyn. Skolen må gi elevene mulighet til å påvirke viktige avgjørelser som angår dem. Barns mening skal bli vektlagt i tråd med barnets alder og modenhet. Medvirkning og kontroll over egen hverdag kan bidra til økt tilhørighet og trivsel.

Bekymringsfullt skolefravær

Det skilles mellom bekymringsfullt og ikke bekymringsfullt fravær. Det er vanlig at elever fra tid til annen er syke og derfor må være hjemme fra skolen. Det er imidlertid fravær utover det som tenkes å være normalt, som skole og foreldre må være oppmerksom på. 
Alt fravær som går utover elevens faglige og sosiale læring regnes som bekymringsfullt. Det innebærer at bekymringsfullt og problematisk fravær nødvendigvis ikke trenger å være høyt, og at høyt fravær nødvendigvis ikke trenger å være bekymringsfullt. 
Et annet skille går mellom dokumentert og udokumentert fravær. Dokumentert fravær er enten knyttet til permisjon gitt av skolen, eller fravær av helsemessige grunner, der foreldrene har meldt fra til skolen eller det foreligger legeerklæring. Udokumentert fravær er fravær foreldrene ikke har meldt fra om.
Både dokumentert og udokumentert fravær kan være bekymringsfullt. Ringsaker kommune har valgt å bruke bekymringsfullt skolefravær om skolefravær som krever tiltak.

For å lykkes med å gi en god helhetlig oppfølging er det å etablere et velfungerende lag rundt eleven et sentralt virkemiddel. Skolene og støttesystemet rundt må samarbeide godt slik at elevene får et helhetlig tilbud og rask tilgang til relevant kompetanse. 
Det interne støttesystemet på en skole består av ledelsen og ansatte som har særlig kompetanse og som kan bistå når det er bekymring rundt skolefravær, de skal kartlegge, drøfte og igangsette tiltak. Det skal alltid vært gjort tiltak gjennom internt støttesystem før eksterne støttesystemer kobles på. 
Det eksterne kommunale støttesystemet: 
•    Pedagogisk støttesystem: PP- tjenesten med Læringsmiljøteamet.
•    Helserelatert støttesystem: skolehelsetjenesten, kommunepsykolog, Ung team, Ungdomskontakten, eventuelt andre.
•    Foreldrerettede støttesystem: PP-tjenesten med foreldreveiledningsteam, barneverntjenesten.

Vurderingspraksis

Vurdering har stor innvirkning på elevenes læring. En god vurderingspraksis motiverer og har læring som mål. Her kan du lese om underveisvurdering, sluttvurdering, vurdering i orden og oppførsel og eksamen.

Underveisvurdering

All vurdering som skjer før avslutningen av opplæringen, er underveisvurdering. Underveisvurdering i fag skal være en integrert del av opplæringen, og skal brukes til å fremme læring, bidra til læringslyst, tilpasse opplæringen og øke kompetansen i fag. Underveisvurderingen kan være både muntlig og skriftlig. Formålet med vurdering i fag er å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av undervisningen(Forskrift om grunnskoleopplæring og den vidaregåande opplæringa §9-11)

Underveisvurdering i grunnskolen er all vurdering fra 1. til 10.trinn fram til standpunktvurdering på ungdomstrinnet. Halvårsvurderingen er en del av underveisvurderingen.

Sluttvurdering

Standpunktvurdering

Standpunktkarakterene utgjør størsteparten av karakterene på vitnemålet, og har derfor stor betydning for elevenes inntak til videregående opplæring, opptak til videre studier og for framtidig arbeidsliv. En standpunktkarakter skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i faget ved avslutningen av opplæringen. 

Standpunktkarakteren er basert på et bredt vurderingsgrunnlag over lengre tid. “Grunnlaget for vurdering i eit fag er kompetansemåla i læreplanen i faget. Kompetansemåla skal forståast i lys av teksten om faget i læreplanen”. (Forskrift om grunnskoleopplæring og den vidaregåande opplæringa §9-1). Eleven skal ha mulighet til å vise kompetanse på flere og varierte måter for at læreren skal få tilstrekkelig kunnskap om elevens samlede kompetanse.

Vurdering av orden og oppførsel

Vurdering av orden og oppførsel har som formål å fremme sosial læring, bidra til et trygt og godt skolemiljø, og gi informasjon om elevens orden og oppførsel. Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel er lokal forskrift til opplæringsloven “Skoleregler”. Elevene skal være kjent med hvordan ordensreglementet blir brukt for å vurdere deres orden og oppførsel. I motsetning til vurdering i fag, kan både elevens forutsetninger og fravær inngå som en del av vurderingen i orden og oppførsel.

Eksamen

Skriftlig eksamen

I grunnskolen skal alle elever trekkes ut til en sentralt gitt skriftlig eksamen i enten engelsk, matematikk eller norsk. Det er to eksamensdager i norsk (hovedmål og sidemål), og en eksamensdag for engelsk og matematikk. Eksamensoppgavene for skriftlige fag er like for alle elever på 10.trinn i hele Norge. Det er obligatoriske forberedelsesdager til eksamen i engelsk og norsk. 

Kunngjøring av trekk 16.mai 2025 kl. 09.00. Datoer for skriftlig eksamen våren 2025 (med forbehold om endringer):

• Engelsk 23.mai
• Norsk hovedmål 21.mai
• Norsk sidemål 22.mai
• Matematikk 20.mai

Ved behov for individuell tilrettelegging på eksamen kan foresatte søke skolen om tilrettelegging. Du må ha dokumentasjon på årsaken til tilrettelegging tilgjengelig. Det er rektor som avgjør hvilken tilrettelegging som gis og i hvilket omfang.

Muntlig eksamen

Alle elever trekkes ut til en muntlig eksamen på 10.trinn. Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen. Det betyr at oppgaver og innhold utarbeides av faglærerne ved den enkelte skole. Eksamensfag opplyses 48 timer før eksamen. Elevene trekker tema/problemstilling til forberedelse 24 timer før eksamen. Muntlig eksamen har varighet på inntil 30 min. per elev, muntlig-praktisk eksamen har varighet på inntil 45 min. per elev og kan gjennomføres individuelt, i par eller grupper. På muntlig eksamen er det alltid to sensorer, hvorav den ene er ekstern.

Klagemulighet

Fristen for å klage på eksamen er 10 dager, og gjelder fra det tidspunktet du ble gjort kjent med karakteren eller burde ha gjort deg kjent med den. Det kan være lurt å snakke med faglærer før du sender klagen. Klagen må være skriftlig, og det må komme klart frem hvilken fagkode klagen gjelder. En klagenemnd oppnevnt av Statsforvalteren vurderer om karakteren er rimelig eller urimelig i forhold til eksamensprestasjonen.

Eleven har rett til å klage på formelle feil som har hatt noe å si for eksamensresultatet. Til muntlig og muntlig-praktisk eksamen er det ikke anledning til å klage på karakteren. Ta kontakt med skolen for veiledning. Dersom eleven får medhold i en klage, blir eksamenskarakteren annullert. Eleven kan velge oå gå opp til ny muntlig eller muntlig-praktisk eksamen, med ny sensor. Fristen for å klage er 10 dager etter gjennomføring av muntlig eksamen.