Små drikkevannsanlegg
I spredtbygde områder er det mange som har ansvar for egen vannforsyning, enten alene eller sammen med naboer. Vannet får man fra brønner, bekker, innsjøer eller tjern.
Drikkevannet blir i slike tilfeller sjelden desinfisert, og det kan være helsefarlig dersom vannet blir forurenset med smittestoff fra avløpsvann og dyr. Vannet kan i tillegg inneholde andre forurensninger. Noen kan også oppleve å ha lite vann i perioder.
Mange av disse problemene kan være knyttet til mangelfull planlegging og oppfølging av egne vannforsyningssystem.
Registrer drikkevannskilden i sentralt register
Ringsaker kommune oppfordrer alle til å registrere drikkevannskilden sin i sentralt register hos Mattilsynet.
Kommunene skal ta drikkevannshensyn når de lager kommunale planer og reguleringsplaner, og når de gir tillatelser til for eksempel nye boligområder.
Det er ingen automatikk i at kommunen vet hvor hvert enkelt vannforsyningssystem/drikkevannskilder befinner seg. For å sikre at kommunen har nødvendig informasjon, er det viktig at alle registrerer systemene sine hos Mattilsynet.
Det er et krav at alle systemer som forsyner mer enn ett hus registreres. Kommunen oppfordrer alle til å registrere anlegg som forsyner ett hus i samme system, slik at kommunen også kan ta hensyn til disse.
Analyse av vannprøver
Private og bedrifter kan bestille analyse av vannprøver. Dette er en enkel måte å få analysert vannkvaliteten på.
På vanntest.no kan det bestilles emballasje og ønsket analysepakke.
Cyanobakterier (blågrønnalger) i Mjøsa
Det har siden 2019 vært flere somre med oppblomstring av blågrønnalger i Mjøsa. Analyser tatt av blågrønnalgene har vist cyanobakterier (blågrønnalger) av typen Dolichospermum lemmermannii. Det er ikke påvist toksinet microcystin i prøvene. Selv om det ikke ble påvist toksiner (giftstoffer) i prøver utelukker ikke det tilstedeværelse av andre typer blågrønnalger i Mjøsa eller at algene kan bli giftproduserende på et senere tidspunkt.
Risiko for drikkevannet ved oppblomstring av cyanobakterier vil være avhengig av type råvannskilde, og eventuelle rensemetoder. Innbyggere med privat vannforsyning har selv ansvaret for å sikre at drikkevannet holder forsvarlig kvalitet. Vær oppmerksomme på at råvannskilder av typen innsjø, elv/bekk og overflatebrønn er utsatt for vekst av cyanobakterier.
Det vises til VKM-rapport «Cyanobakterier og cyanotoksiner i norske drikkevannskilder» (2021). Se spesielt vedlegg III side 112 i denne rapporten «Veiledning til vannverkseiere og drikkevannsinspektører: Kartlegging, forebygging og fjerning av cyanobakterier og cyanotoksiner i råvannskilder».
Spørsmål og svar om blågrønnalger og drikkevann
Informasjon fra Mattilsynet
Er drikkevannet fra Mjøsa trygt når vi ser at vannet er «grønt»?
Kommunalt drikkevann rundt Mjøsa er enten hentet fra grunnvannsbrønner, og der er det ikke alger, eller på så stort dyp i Mjøsa slik at algebeltene unngås. Kommunalt drikkevann renses i tillegg. Privatpersoner som pumper drikkevann direkte fra Mjøsa, bør være oppmerksomme på hvilket dyp de henter fra og andre lokale forhold.
Kan husdyr/kjæledyr drikke «grønt» overflatevann?
Dyreeiere som har beitedyr helt ned til Mjøsa, må følge med på lokale forhold og skaffe annet drikkevann om algeoppblomstring skjer i dyras drikkevann. (ref. råd til hundeeiere).
Kan vi vanne salaten med «grønt» overflatevann fra Mjøsa?
Grønnsaksprodusenter som bruker vanningsvann fra Mjøsa, bør være oppmerksomme på hvilket dyp de henter fra og andre lokale forhold om algeoppblomstring skjer. FHI skriver: Mennesker blir eksponert for toksiner ved direkte inntak av toksin eller celler i vann gjennom bading, matlaging, drikkevann, aerosoler og ved hudkontakt gjennom alle former for vannsport.
Er fisken i Mjøsa trygg å spise når vannet er «grønt»
I følge FHI er eksponering for toksiner ved inntak av fisk eller skalldyr fra vann med toksinproduserende cyanobakterier mulig, men det er usikkert om dette medfører en helsemessig risiko.
